Teo & Tao

mai 29, 2011

Inhuman-Frenetisk Forbund – igjen

Det finnes ingen livssynsnøytralitet, men Human-Etisk Forbund fortsetter å være dens profet.

Igjen og igjen, oftere og oftere – det glipper for Human-Etisk Forbund når de forsøker å framstille seg selv som en forsvarer av menneskeretter, trosfrihet og toleranse.

I stedet er det tydelig at forbundet aldri blir ferdig med angstbitersk religionshat. Håvard Rems famøse konfirmasjonstale gjorde det selvsagt ekstra tydlig, men man trenger ikke slike ekstreme utslag for å se det. Forbundet klarer ikke engang å gjennomføre en vigselsseremoni uten å gå til angrep på alt de er imot før noen rekker å kysse bruden.

Nå er det de religiøse skolene som skal tas. Og for all del, det er grunn til å ha et kritisk blikk på mange av de religiøse skolene.

Men ser ikke HEF at de ved å «kreve kontroll», bidrar til å mistenkeliggjøre og stigmatisere religiøse minoriterer?

Barn skal ikke utsettes for religiøs påvirkning, mener HEF.

Det ene spørsmålet som melder seg er: Hvorfor ikke? Hvorfor er religion det eneste området i livet som barn må isoleres fra?

Det andre er: Hvordan ser HEF for seg at barn skal unngå slik påvirkning? Skal troende foreldre pålegges formidlingsforbud, eller skal vi like godt først som sist plassere barna et annet sted, for sikkerhets skyld?

HEF vil antakelig besvare spørsmålene ved å framsette et ideal om «nøytralitet». Jeg har en mistanke om at de selv tror de  representerer denne nøytraliteten, denne fellesplattformen som alle bør kunne stå på, alternativt underkaste seg.

Men slik er det ikke. Så langt ifra. Man blir ikke nøytral av å fornekte eller motarbeide. Man blir heller ikke nøytral av å hevde man er nøytral. Human-Etisk Forbund er like langt unna livssynsmessig nøytralitet som alle andre, rett og slett fordi en slik nøytralitet ikke finnes.

Derimot finnes livssynspluralitet, og det er et ord HEFerne snart bør lære seg (de som klager over at kristenfolk fortsatt beskylder dem for «verdinøytralitet» når det er «livssynsnøytralitet» de mener).

Livssynspluralitet handler om at menneskers ULIKE livssyn bør oppmuntres, at de skal ha en selvsagt rett til å ytre seg og synes, at foreldre har en soleklar rett til å videreføre sin livssynsarv il sine barn, og at vårt felles ansvar handler om å leve sammen i gjensidig respekt.

De aller fleste i Norge opplever at den offenlige skolen er god nok for barna. Men så finnes det noen som kommer i samvittighetkonflikt med noe av den offentlige skolens verdigods. Det kan man selvsagt mene mye om.

Men vi er nødt til å holde sikkerhetsventilene åpne, slik at det fortsatt er mulig å leve i dette samfunnet for «avvikende» livssynsminoriteter. Det betyr at det må være mulig å drive alternative skoler. Det betyr at det må være mulig å nekte militæret. Og det betyr at det må være mulig for helsepersonell å reservere seg mot å delta i abortinngrep, for å nevne noe.

HEF befinner seg på en vei som begynner med mistenkeliggjøring av livssynsminoriteter (og de liker jo selv å presentere seg selv som en slik) og som ender  i kriminalisering og mulig forfølgelse.

desember 12, 2010

Kort innpå, bare – med et par ord om forkynnelse, skolegudstjenester og Human-Etisk Forbund

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 9:55 pm
Tags: , , ,

Jo, det var altså dette med Human-Etisk Forbund og alt maset om skolegudstjenester og sånt nå i denne søte førjulstid.

Jeg ville bare si at jeg ikke godtar en definisjon av trosfrihet som går ut på å skulle kneble andres trosuttrykk for å slippe å forholde seg til dem.

Hvem i all verden har sagt at det er en menneskerett å få slippe å høre forkynnelse?

Så lenge forkynnelse er en rettighet som er omfattet av tros- og ytringsfriheten, kan det ikke samtidig være en menneskerett å få slippe å høre forkynnelse.

Sånn, det var alt. Ha en god kveld videre.

En utdypning av argumentasjonen befinner seg i kommentarfeltet, som kommentar nummer fire. Den er skrevet som et svar på Neivis relevante innvendinger.

september 27, 2008

Elsker man virkelig nesten når man tråkker på det nesten holder hellig?

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 5:32 pm
Tags: , , ,

Det er et spørsmål som burde utfordre oss dypt i en global tid: Kan vi virkelig sies å respektere og elske nesten hvis vi samtidig viser ringeakt for det nesten holder for hellig?

Spørsmålet har kvernet i bakhodet siden jeg for en tid tilbake leste en kristen blogger som oppforder folk til å kaste «avguder» de har kjøpt som souvenirer på utenlandsferier. Ikke bare det, men bloggeren mener også at folk som har tjent som misjonærer i for eksempel Afrika, bør kaste eller brenne masker, trefigurer og andre «avguder» som de har tatt med seg hjem fra feltet.

Det er nokså vanlig at kristenkonservative snakker sterkt nedsettende om andre menneskers tro, overbevisning og helligdommer. Det kalles «avgudsdyrkelse», «demoniske åndskrefter», «falsk religion» og så videre. For en tid siden leste jeg en profilert predikant kalle Buddha for «en feit avgud».

Men selv forlanger de altså respekt for det de selv holder hellig. Den som ikke bøyer seg for dette kravet, blir resolutt møtt med beskyldninger om blasfemi. Jeg kan levende forestille meg reaksjonen hvis noen hadde snakket nedsettende om Jesu kroppsbygning.

Siden dagens kristenkonservative vet hvordan det oppleves at det de selv tror på blir latterliggjort, skulle man tro de hadde nærvær nok til ikke å utsette andre for det samme. Men så langt strekker de færreste seg.

Det vanskelige spørsmålet i dette er: Hvordan kan man si at man på alvor elsker og respekterer det andre mennesket når man samtidig viser ringeakt for det som det andre mennesket holder for å være hellig?

Tro er en så sentral og integrert del av mennesket at det ikke lar seg skille ut som noe separat, tenker jeg. Om du tråkker på Buddha, tråkker du på buddhisten. Om du krenker Muhammed, krenker du muslimer – på samme måte som at du krenker den kristne ved å krenke Kristus.

Det er ikke bare tilhengere av fremmede religioner som må finne seg i å få sine helligdommer spyttet på av dem som påstår de følger Jesus. Det samme gjelder i høyeste grad dem som i mer hjemlig farvann følger sin samvittighet og overbevisning også når den kommer på kollisjonskurs med den kristne rettroenheten. Hvor ofte har vi ikke hørt foraktende ord om om «hjemmesnekret religion», om dem som «følger tidsånden», om dem som «utvanner evangeliet».

For noen dager siden så jeg presten Rolf Berg i en tv-debatt i anledning homobryllupet i Kampen kirke. Berg sa beveget, fritt etter hukommelsen: De konservative i kirken krever respekt for sin samvittighet. Selv har de aldri, aldri vist respekt for andres samvittighet.

Hvorfor er det slik? Jeg tror det skyldes at mange av dem som i dag påstår at de er Jesu disipler, i virkeligheten ikke har skjønt en pøkk av det bærende prinsippet i Jesu etikk og menneskesyn: Den forpliktende gjensidigheten. Stikkordet er HVERANDRE.

Blogg på WordPress.com.