Teo & Tao

august 4, 2011

Jakten på Kristus-fornekterne

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 11:23 pm
Tags: , , ,

Hva skal vi tenke om religion når en selverklært kristenkonservativ begår massemord på norske barn og ungdommer fordi han hater muslimer?

Hvor kommer dette hatet fra? Og er hatet mot muslimer i slekt med hatet mot jøder?

Jøder og muslimer, begge deler er religiøse etiketter. For meg er det naturlig at vi må lete i religionen for å finne årsker og forstå hat mot religioner og deres tilhengere.

Det er noe i vår egen tradisjon, det stikker noe under.

Når jeg har nevnt denne muligheten for moderne nordmenn, har jeg sett at flere er blitt overrasket. Det er som om de ikke har tenkt på muligheten.

Ja, men det er da nesten ingen som er kristne lenger, innvender de. Og i hvert fall er ikke kloakkdistributørene i nettdebattene uttalt religiøse. Det ser i hvert fall ikke slik ut.

Men det handler ikke om den enkeltes tro. Det handler om understrømmene i vår egen kultur. Moderne sekularisering – muligheten til å velge vekk personlig tro – er et helt moderne fenomen, som samtidig har gjort mange blinde for hvordan religionen ligger under virkelighetsbilder, verdier og menneskesyn.

Så let’s face it: Før individsekulariseringen har vi 18 europeiske århundrer bak oss med en tradisjon som har hatt et svært, svært problematisk forhold til mennesker som tenker og tror annerledes – og i særdeleshet til kristusfornektere. Enten de er jøder eller muslimer.

Kristendommens historie handler i sørgelig stor grad om klappjakt på kjettere, vranglærere og kristusfornektere. En konsekvens av bokreligionens ide om at sannheten er noe som forvaltes og forsvares av rettroende, og at Gud troner øverst i et hierarki hvor nivået for nestkommanderende besittes av autoritære menn uten tvil.

I dag ser vi sann Jesus-etterfølgelse i verdigheten, ikkevoldeligheten og kjærligheten som demonstreres på mange areaner. To av de viktigste arenaene for denne Jesus-etterfølgelsen i praksis er Kirken og Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet er disponert for Bergprekenens etikk gjennom sitt nedarvede, instinktive fokus på solidaritet.

Kirken er en institusjon som har levd med de ubehagelige sidene ved sin egen tradisjon tett på seg, og som langt på vei har tatt de nødvendige oppgjørene. Kirken er ikke overrasket over at det finnes ondskap, at det er mulig å hate dem som tror annerledes.

Vi skal sånn sett være sjeleglade for at ikke hele samfunnet er sekularisert. Vi skal være glade for at noen fortsatt står i kontakt med åndstradisjonen vår, og som kjenner igjen skyggesidene av den når mørket faller på.

Til slutt, jeg tenker:

All religion er vedifull.

Og all religion må kritiseres.

Vi må innse at alle henvender seg til den samme guddommelighet, og at åpenbaring er tilgjengelig for alle mennesker som hører etter.

Men vi forstår stykkevis.

Forresten, denne er tankevekkende.

oktober 6, 2010

Der inne sitter idiotene og synger

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 8:27 pm
Tags: , , ,

Og her ute står jeg. Utenfor.

Et menneske fortalte i en sosial sammenheng om naboen som er så full av forakt mot alt som smaker religion, at han bruker å bemerke hver gang han passerer en kirke:

Der inne sitter idioene og synger.

Ingen blant tilhørerne syntes det var en særlig smart ting å si. Men en annen bemerket at egen ektefelle muligens var i stand til å si noe liknende. I hvert fall nesten. På en litt dårlig dag. Hehe.

Hva skulle jeg si? Selv har jeg vokst opp med forestillinger (ikke hjemmefra, jeg må understreke det, men i kirkesammenheng) om at menneskene på utsiden av kirka er de virkelige idiotene. I betydningen: Ufrelste sjeler som vandrer i mørket.

Nei, jeg gadd ikke nevne det. Men jeg har tenkt mye på dette de siste dagene og kommet til at andelen idioter er nokså jevnt påsmurt både innenfor og utenfor.

De største idiotene – hvis jeg kan være så fri at jeg kan bruke en slikt uttrykk – er dem som ikke er i stand til å respektere andre som har andre sannheter enn dem selv. Idiotene tror de har monopol på sannheten. Altså: Idiotene er dem som idioterklærer alle som tenker annerledes enn dem selv.

Slike idioter er det plenty av i menighetene. Og plenty utenfor.

Det vet jeg, for jeg er utenfor i begge verdener. En skikkelig dobbeltidiot, med andre ord.

april 24, 2010

Hvorfor, hvorfor hvorfor…

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 9:46 am
Tags: , ,

Det er så mange spørsmål vi aldri stiller. Særlig hvorforspørsmål. Disse, for eksempel:

Hvorfor er det selvsagt at man bare kan ha ett kirke- eller livssynsmedlemskap av gangen?

Hvorfor må man tilhøre den ene eller den andre religionen?

Hvorfor må man inngå i et sosialt fellesskap med mennesker som bekjenner det samme som en selv?

Hvorfor tar vi for gitt at mennesker som bekjenner det samme, også tror på det samme?

Hvorfor må tro formuleres i ord, erklæringer og meninger?

Hvorfor trenger tro organisatoriske rammer?

Hvorfor må jeg fortelle andre om hva jeg tror på?

Hvorfor er det viktig å få barna til å tro på det samme som foreldrene?

Hvorfor må man tro på noe for å være troende?

Hvorfor….

Ja, det finnes sikkert flere hvorforspørsmål.

februar 15, 2010

Derfor klarer ikke religiøse fanatikere å anerkjenne andres motiver

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 8:22 pm
Tags: , , , , ,

Etter mange år i nærkontakt med religionsbransjen har jeg lagt merke til et tydelig trekk: Jo mer bokstavtro og fanatisk man er, desto sterkere går man til angrep på andre menneskers motiver og hensikter.

Vi ser det igjen og igjen. I den pågående KrF-striden går den konservative siden rett i synet på dem som tenker annerledes og beskylder dem for å ville ødelegge partiet.

Vi ser det i alle ordskifter om de til enhver tid gjeldende testspørsmål, enten det er homofili, bibelsyn, abort, formålsparagrafer, ekteskapslov, kvinnelige prester etc. etc. etc.

Det er alltid det samme: De som er kritiske til den kristenkonservative posisjonen, beskyldes for å ha uhederlige hensikter. Man klarer simpelthen ikke å se at også andre kan være like sannhetssøkende som dem selv, ha en like sterk overbevisning og en like dyptfølt samvittighet.

Den konservative siden påberoper seg sin samvittighet og krever respekt. Selv har de bare forakt til overs for dem som tenker annerledes. Det er alltid legitimit å gå til angrep på andre menneskers integritet.

Hvorfor er det slik?

Jeg tror det har noe å gjøre med selve ideen om at Sannheten er enkelt tilgjengelig og mulig å lese rett ut av en bok, opplagt for alle som vil se.

Når man først tar et slikt utgangspunkt, blir det svært vanskelig – antagelig truende – å forholde seg til at det er mulig å lese forskjellig, anta ulike perspektiver og komme til ulike konklusjoner.

For hvordan kan man konkludere ulikt hvis teksten er åpenbar?

Da gjenstår bare én mulighet: De som tenker annerledes, kan umulig ha edle hensikter. De må være «sannhetsfornektere», ute etter å «gjøre seg poplulære», «gi etter for tidsånden», «forvrenge sannheten», opptre som infiltratører, være falske profeter eller hva det nå er man beskyldes for.

Det er en hedersbetegnelse å bli beskyldt for å være en kjetter og vranglærer fra noen som insisterer på at Sannheten er noe som får plass innenfor deres egen, personlige erkjennelse.

Samtidig burde det være et tankekors for bokstavtro kristne at de holder seg med en religion som fører til at man med nødvendighet tenker nedsettende om andre mennesker. Det kan kanskje være en indikasjon om at man er på villspor.

Jeg skulle ønske man en gang klarte å innse at det å «elske sine fiender» innebærer at man forsøker å ta fiendens perspektiv. Da tror jeg man vil få øye på mye interessant.

februar 10, 2010

Sterkt vitnesbyrd om hvordan et møte med Gud kan forandre et menneske

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 10:47 pm
Tags: , , , ,

Noen mennesker er sterke vitnesbyrd om hvordan troen på Gud kan forandre alt.

Forleden kveld sto en ung mann fram på tv – selveste NRK – og vitnet om hvordan hans møte med Gud hadde hjulpet ham bort fra et destruktivt liv med selvforakt, hat, vold og vinningskriminalitet.

Han satt i fengsel med en alvorlig voldsdom da vendepunktet kom. På cella begynte han å lese den hellige skrift. Gjennom det han leste, fikk han et sterkt og forvandlende møte med Gud.

Aggresjonen ble erstattet med ansvar.

Hatet ble erstattet med kjærlighet til Gud og medmennesker.

Den unge mannen bestemte seg for å vende det gamle livet ryggen. I stedet vil han arbeide for å hjelpe ungdom på skråplanet – ved hjelp av sitt eget eksempel.

Dette sitter han og forteller om på tv, avslappet, naturlig, reflektert og velartikulert. Det er vanskelig å forestille seg at den unge, norskpakistanske mannen for noen år siden var et fryktet medlem av B-gjengen.

Men det var før den dagen han satte seg ned på cella, leste Koranen og bestemte seg for å bli en god muslim.

januar 7, 2010

For en merkelig, merkelig tanke…

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 9:25 pm
Tags: , , , ,

En verden uten religioner? For en merkelig, merkelig idé.

I dagens papirutgave av avisen Vårt Land skriver en debattant:

«Noen av oss fortseter å håpe at vi en dag skal ha en verden uten religioner.»

Jeg leste setningen – og sammenhengen den sto i – flere ganger mens jeg sto og smurte matpakker til jentene i dag tidlig. Så rart. En verden uten religioner. Jeg forsøkte å ta inn hva det betyr. Og hva det skal være å håpe på.

Tankene fant etter hvert ordene som sier noe om hvorfor jeg synes tanken er rar:

For meg blir det som å håpe på en verden uten musikk.

Jeg kan ikke ønske meg eller håpe på en verden uten musikk.

Det kan jeg ikke. Selv ikke om det finnes musikk som brukes til å oppmuntre krigshandlinger, hat, massedrap og djeveldyrkelse. Selv ikke fordi det finnes mye dårlig musikk.

Nå sa mannen religioner og ikke religion, men likevel. Slik jeg ser det, er religioner – forstått som tradisjoner av åndelig søken og lengsel etter det hellige – like grunnleggende for mennesket som språk og musikk.

Ja, det finnes mennesker som lever uten religion. Akkurat som det finnes mennesker som lever uten musikk. Drillo, for eksempel. De har det helt ok.

Men vi som er glade i musikk, kan lett komme til å tenke at de går glipp av noe.

november 19, 2009

Vi som fornekter sannheten… eller tenker litt annerledes, som det også heter

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 8:38 pm
Tags: , , , , , , ,

Det finnes en kristelig formulering som mer enn noen andre kristelige formuleringer røper forakten for annerledestenkende.

Og denne formuleringen er: «de som fornekter sannheten«.

Hørt den før?

Det har jeg, mange ganger. Så mange at jeg har begynt å legge merke til den. Jeg merker meg hvem som bruker den, hvem den brukes om og hva den er ment å uttrykke.

Sannhetsfornektelse er et begrep som ofte brukes av konservative og fundamentalistiske kristne.

Den brukes om alle som tenker eller tror annerledes enn dem selv.  Fortrinnsvis i spørsmål som berører dogmatikken.

Men dette er jo ren manipulasjon. For det «sannhetsfornekterne» i virkeligheten har gjort seg skyldige i, er å tenke annerledes i trosspørsmål enn dem som har erklært seg selv for å være rettroende.

Man fornekter ikke sannheten, man bare tenker annerledes om hva som er sant.

Ved å stemple annerledestenkende og -troende som sannhetsfornektere, oppnår kristne to ting: Man understreker sitt eget sannhetsmonopol, og man stempler motivene og karakteren til dem som tenker annerledes.

Det handler om et slags verbalt kjetterbål, konsentrert i et enkelt begrep.

Jeg mener det ikke kan bli snakk om noen ordentlig dialog før man er villig til å anerkjenne også den andre som genuint sannhetssøkende og likeverdig. Da må man slutte å mistenkeliggjøre den andre ved å hevde at man står overfor en som fornekter noe.

Men kanskje man egentlig ikke ønsker dialog?

november 11, 2009

Frykten for det tvetydige – og kravet om tydelighet

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 9:38 pm
Tags: , , , ,

La meg gjøre det tindrende tåkete: Jeg blir mer og mer glad i tanken om at alt er åpent.

Gjennom en kristen oppvekst og et kristent liv er jeg vant til å betrakte tydelighet som et kvalitetskriterium. Vi vil ha tydelig forkynnelse, tydelig tale, tydelige holdninger, tydelige posisjoner.

Vi frykter skyggene, gråsonene, paradoksene, tvetydigheten – tvilen.

Nyansene er tydelighetens første offer. For å ta et outrert eksempel: Se hvordan ekteskapsgeriljaen krevde tydelighet av stortings- og kirkevalgskandidater nå i høst. Alle spørsmål skulle besvares med entydige JA- og NEI-erklæringer.

Alt i mellom, alle forbehold, ble umiddelbart erklært suspekte. Det var ikke noe rom for nyanser eller for refleksjon. 

La gå at eksemplet er ekstremt, men likevel er kravet om entydig tydelighet stadig nærværende. Jeg lurer på hvorfor så mange kristne opplever det tvetydige som truende. Hva er det vi er så redde for?

Kan noe av svaret ligge i selve den kristne oppskriften: Hva denne religionen setter opp som det viktigste livsproblemet og hvilken løsning den foreskriver? En gjenopprettelse av en tydelig orden der hvor kaos- og dødskrefter har tatt styringen, en tydelig åpenbaring av en tydelig Gud og en tydelig gudsvilje, sågar formulert svart på hvitt som bokstaver i en hellig bok?

Jeg tror også det henger sammen med at hierarki og makt forutsetter entydige strukturer som noen skal kontrollere og andre skal underkaste seg. For maktstrukturer er utydelighet og åpenhet en stor trussel. Det gjelder ikke bare i religion, men også i politikken.

Vårt Lands samfunnsredaktør Erling Rimehaug hevdet i en kommentar til begivenhetene på alternativmessa at det kristne svaret må være å blankpusse sin dogmatikk. Han mente at jo mer relativ og utydelig tidsånden fortoner seg, desto større blir etterspørselen etter klare svar. Slik, mente han, kan kirken igjen bli interessant for åndelig søkende mennesker. Mer tydelighet, flere klare, entydige svar. Slik er Gud, slik er virkeligheten, her er frelsen.

Selv jobber jeg med å lære meg å elske åpenheten, tvetydigheten, paradoksene, tvilen – tanken på at ingenting i vår virkelighet er uforanderlig og permanent.

Det første jeg da må lære meg, er at man også kan betvile troen på tvilen.

juli 4, 2009

Hils på metafariseerne

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 8:08 pm
Tags: , , ,

Mange av dagens fariseere tror de følger Jesus, også i hans oppgjør med fariseismen. De er metafariseere.

Dette ble så klart for meg etter å ha postet, debattert og grunnet over forrige bloggpost om kristne prester som inntok en lite smigrende presterolle også når de selv ble aktører i en parallell hendelse med lignelsen om den barmhjertige samaritan.

Prestene opptrer menneskelig, påpekte Monica.

Ja, nettopp!

Hvis Jesu lignelse er allmenngyldig, er den gyldig også i dag. Det hjelper ikke engang å ha lignelsen helt framme i pannebrasken; man er – som Grundtvig sa i en helt annen sammenheng – menneske først, kristen så.

Det samme kan man si om den polemiske fronten mellom Jesus og det religiøse establishmentet: Fariseere og skriftlerde.

Det handlet da som nå om fronten mellom åndelig dynamikk og menneskefokus på den ene siden – og rigid, religiøs elitisme på den andre.

Hvem er fariseere i dag? Antakelig dem som tror de kan lese seg til endegyldig sannhet i en bok, og som gjør det til en fromhetsøvelse å legge byrder på andre mennesker.

Det hjelper ikke at de kaller seg Jesus-troende. De er metafariseere.

juni 30, 2009

Jeg vil ikke kalle meg noe

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 10:52 pm
Tags: , , , , , ,

Nei.

Jeg vil ikke kalle meg noe.

Jeg vil ikke kalle meg «kristen».

Eller «taoist».

Eller «agnostiker».

Eller noe sånt.

Det er en viktig ingrediens i det store bedraget, at mennesket blir – eller er – hva det kalles.

Hva det kaller seg selv. Og hva andre kaller det.

Jeg har en god venn som av «gode» kristne får en nådeløs beskjed om at han står for «noe som er så langt fra kristendom som det er mulig å komme».

Det motsatte, altså. Er det satanisme, eller er det enda verre? Ikke vet jeg, men hans eneste forbrytelse er å insistere på at Gud elsker ham. Så hva er dette motsatsen til?

Jeg har selv opplevd mange ganger å bli fratatt kristennavnet.

Slik noen river svømmeknappen av deg bare fordi du kaver litt før du er i land etter tjuefem meter.

Jeg husker ennå hun svømmelæreren i Nadderudhallen. Hun syntes det var god pedagogikk å hindre oss i å gripe redningsstaken som hun holdt foran oss. Kanskje lærte vi å svømme, men prisen vi betalte, var en seiglivet vannskrekk.

Hadde det enda vært en gulrot.

Først nå er jeg i stand til å gå på vannet.

Og jeg skjønner mindre og mindre hvorfor noen tilber en gud som drukner folk.

Neste side »

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.