Teo & Tao

april 24, 2011

En tanke om Jesu seiersrike oppstandelse

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 11:02 pm
Tags: , ,

Det er påske, og jeg synes oppstandelsen virkelig er noe å feire.

Altfor mange av vår tids seierherrer – de som så ofte vekker offentlig beundring og dyrkes i kjendiskulten – har bare ofret noen andre for å berike seg selv.

Mer enn noen gang trenger vi å holde fast på den skjøre, dyrebare ideen om at man faktisk kan vinne gjennom å ofre seg selv for andre.

Slik Jesus gjorde.

Jesu offer handlet om at han ikke feiget ut, men sto kompromissløst på sine egne idealer og ideer også når han visste at det ville koste ham livet.

Det hadde vært så enkelt å justere retorikken akkurat nok til å styre klar.

Men da hadde Guds rike kollapset samtidig; ideen om det nære pappa-forholdet til det guddommelige hadde bleknet – avstanden hadde økt igjen mellom skaper og skapning.

Hva hadde i det hele tatt overlevd av Jesu budskap og gjerning dersom han hadde gitt etter for presset? Antagelig ingenting.

Jesus kunne fint ha ofret noe annet enn seg selv:

Han kunne ofret sannheten.

Han kunne ofret dem som fulgte ham og stolte på ham.

Han kunne ofret oss.

Men i stedet ofret han seg selv – og vant.

God påske til oss alle.

oktober 13, 2009

Jesus er død. Leve Jesus. In the ghetto

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 8:41 pm
Tags: , , ,

Minstemålet må være at Jesus er like levende som Elvis. Såpass må man nesten kunne forlange.

For de aller fleste kristne er det et grunnleggende dogme å si at Jesus lever.

Jesus er oppstanden og lever. Uten at dette er oppfylt, kan han ikke være veien, sannheten og livet.

Hvem kan vel være selve livet når man er død?

Godt spørsmål, egentlig.

Men et like godt spørsmål er dette:

Hva mener vi med å si at Jesus lever?

Herunder:

Hva slags liv er det snakk om? Hva må man egentlig tro på for å kunne hevde at Jesus lever – og at han dermed kan fylle rollen som vei, sannhet og liv, enten det er i bestemt eller ubestemt form?

En ting er sikkert: Jesus er ikke levende i den forstand at han bor i et rekkehus, ser på gullrekka hver fredag og går på jobben hver mandag. Han er ikke noen Ånden som går i blå trikot – mannen som ikke kan dø, men som er desto hardere mot de harde.

Mennesket Jesus døde i vitners nærvær. Så skal han etter sigende ha gjenoppstått – men allerede der er det tvetydig hvilken form det er snakk om.

På den ene siden er han fysisk, slik at Tomas kan få berøre naglemerker og så videre.

På den andre siden kan han gå gjennom vegger, plutselig dukke opp, plutselig forsvinne og plutselig være gjenkjennelig.

Fortellingene om den oppstandne Jesus oser lang vei av at øyenvitnene og historieskriverne egentlig ikke begriper hva de er vitne til.

Ånd? Sjel? Legeme?

Myte? Legende? Dokumentar?

Jesus lever, ja visst.

Elvis Presley lever også. Lenge etter sin død. Jesus har vært død lenger enn Elvis. Til tross for dette, er Jesus fortsatt mer levende enn Elvis.

Både Elvis og Jesus lever i åndelig forstand. Noe lever etter dem. De er levende, i den forstand at en masse mennesker fortsatt kjenner intimt på nærværet deres i sitt eget liv.

Noen tilhengere bærer Elvis eller Jesus i hjertet med kjærlighet og respekt for hva de to mennene representerer. Andre tilhengere mangler denne respekten. Sånn er det vel alltid.

Alt dette har Elvis og Jesus til felles, selvfølgelig i ulik grad.

Men spørsmålet er om Jesus har noe annet i tillegg, som Elvis ikke har.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.