Teo & Tao

mai 29, 2011

Inhuman-Frenetisk Forbund – igjen

Det finnes ingen livssynsnøytralitet, men Human-Etisk Forbund fortsetter å være dens profet.

Igjen og igjen, oftere og oftere – det glipper for Human-Etisk Forbund når de forsøker å framstille seg selv som en forsvarer av menneskeretter, trosfrihet og toleranse.

I stedet er det tydelig at forbundet aldri blir ferdig med angstbitersk religionshat. Håvard Rems famøse konfirmasjonstale gjorde det selvsagt ekstra tydlig, men man trenger ikke slike ekstreme utslag for å se det. Forbundet klarer ikke engang å gjennomføre en vigselsseremoni uten å gå til angrep på alt de er imot før noen rekker å kysse bruden.

Nå er det de religiøse skolene som skal tas. Og for all del, det er grunn til å ha et kritisk blikk på mange av de religiøse skolene.

Men ser ikke HEF at de ved å «kreve kontroll», bidrar til å mistenkeliggjøre og stigmatisere religiøse minoriterer?

Barn skal ikke utsettes for religiøs påvirkning, mener HEF.

Det ene spørsmålet som melder seg er: Hvorfor ikke? Hvorfor er religion det eneste området i livet som barn må isoleres fra?

Det andre er: Hvordan ser HEF for seg at barn skal unngå slik påvirkning? Skal troende foreldre pålegges formidlingsforbud, eller skal vi like godt først som sist plassere barna et annet sted, for sikkerhets skyld?

HEF vil antakelig besvare spørsmålene ved å framsette et ideal om «nøytralitet». Jeg har en mistanke om at de selv tror de  representerer denne nøytraliteten, denne fellesplattformen som alle bør kunne stå på, alternativt underkaste seg.

Men slik er det ikke. Så langt ifra. Man blir ikke nøytral av å fornekte eller motarbeide. Man blir heller ikke nøytral av å hevde man er nøytral. Human-Etisk Forbund er like langt unna livssynsmessig nøytralitet som alle andre, rett og slett fordi en slik nøytralitet ikke finnes.

Derimot finnes livssynspluralitet, og det er et ord HEFerne snart bør lære seg (de som klager over at kristenfolk fortsatt beskylder dem for «verdinøytralitet» når det er «livssynsnøytralitet» de mener).

Livssynspluralitet handler om at menneskers ULIKE livssyn bør oppmuntres, at de skal ha en selvsagt rett til å ytre seg og synes, at foreldre har en soleklar rett til å videreføre sin livssynsarv il sine barn, og at vårt felles ansvar handler om å leve sammen i gjensidig respekt.

De aller fleste i Norge opplever at den offenlige skolen er god nok for barna. Men så finnes det noen som kommer i samvittighetkonflikt med noe av den offentlige skolens verdigods. Det kan man selvsagt mene mye om.

Men vi er nødt til å holde sikkerhetsventilene åpne, slik at det fortsatt er mulig å leve i dette samfunnet for «avvikende» livssynsminoriteter. Det betyr at det må være mulig å drive alternative skoler. Det betyr at det må være mulig å nekte militæret. Og det betyr at det må være mulig for helsepersonell å reservere seg mot å delta i abortinngrep, for å nevne noe.

HEF befinner seg på en vei som begynner med mistenkeliggjøring av livssynsminoriteter (og de liker jo selv å presentere seg selv som en slik) og som ender  i kriminalisering og mulig forfølgelse.

november 13, 2010

Kjære Human-Etisk Forbund, på dødsleiet er det ikke nok med en krisepsykolog

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 10:25 pm
Tags: , ,

Jeg er overbevist om at dere i Human-Etisk Forbund mener det godt. Og dere står opp for mange viktige prinsipper. Men det er noen småting det virker som dere ikke fatter.

Jeg prøver meg på en liten liste:

Det livssynet som Human-Etisk Forbund forfekter, er ikke livssynsnøytralt. Et erklært fravær av religiøsitet eller av vilje til å ta stiling, er i høyeste grad partisk. Mens religiøst troende må legge sin livsanskuelse til side for å kunne delta på den angivelig livssynsnøytrale arenaen, trenger ikke tilhengere av Human-Etisk Forbunds livssyn å foreta et tilsvrende offer for å framstå i samsvar med «nøytraliteten».

På dødsleiet er det ikke nok med en krisepsykolog: Dersom man i bestrebelsene etter å skrelle alle eksistensielle tilbud på samfunnets fellesarenaer ned til et påstått minste felles multiplum, betyr det at de aller mest grunnleggende behovene ikke blir møtt. Vi blir alle fattigere. Det er godt mulig at en prest fra Den norske kirke ikke nødvendigvis er mitt førstevalg den dagen det drar seg til, men det er bedre at denne personen er systematisk til stede med et religiøst lyttende øre, enn at jeg skal henvises til et privat initiativ for å få min sak i orden.

Sosionomer, psykologer, filosofer og leger er flinke fagfolk som kan mye, men ingen av dem har spesifikk kompetanse til å møte menneskets religiøse behov: Nå kan man selvsagt drøfte hva «religiøse behov» er, men for å ta utgangspunkt i meg selv: Skulle jeg havne i en skikkelig knipe ett eller annt sted i verden, vil jeg se meg om etter en prest, en munk, en imam eller guru. Jeg skjønner ikke annet enn at samfunnet – velferdssamfunnet – blir fattigere av å utestenge den religiøse kompetansen fra offentlige arenaer og det offentlige velferdstilbudet.

Ingen mennesker er livsynsnøytrale: Så på hvilken måte kan livssynsnøytralitet tilføre noen noe som helst? Jeg tror vel egentlig at livsynsnøytralitet ikke er mulig, og heller ikke ønskelig.

Lista kan sikkert gjøres lenger, og føl dere fri til å supplere. Til slutt vil jeg ta med en liten anekdote. For noen år siden fløy kona og jeg med flyselskapet Garuda Indonesia. På skjermene som viser flight-data, forkynnes retningen til Mekka like ofte som hastighet, utetemperatur og høyde. Dette er ikke livsynsnøytralt, men som kristne så vi ingen grunn til å protestere mot dette påtvungne, sterkt forkynnende «overgrepet» vi ble utsatt for på vei til Singapore. Jeg vil tro at det heller ingen medlemmer av Human-Etisk Forbund ville protestert.

Men du verden som det hadde blitt bråk hvis SAS hadde tilbudt nattverd til passasjerene sine.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.