Teo & Tao

august 4, 2011

Jakten på Kristus-fornekterne

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 11:23 pm
Tags: , , ,

Hva skal vi tenke om religion når en selverklært kristenkonservativ begår massemord på norske barn og ungdommer fordi han hater muslimer?

Hvor kommer dette hatet fra? Og er hatet mot muslimer i slekt med hatet mot jøder?

Jøder og muslimer, begge deler er religiøse etiketter. For meg er det naturlig at vi må lete i religionen for å finne årsker og forstå hat mot religioner og deres tilhengere.

Det er noe i vår egen tradisjon, det stikker noe under.

Når jeg har nevnt denne muligheten for moderne nordmenn, har jeg sett at flere er blitt overrasket. Det er som om de ikke har tenkt på muligheten.

Ja, men det er da nesten ingen som er kristne lenger, innvender de. Og i hvert fall er ikke kloakkdistributørene i nettdebattene uttalt religiøse. Det ser i hvert fall ikke slik ut.

Men det handler ikke om den enkeltes tro. Det handler om understrømmene i vår egen kultur. Moderne sekularisering – muligheten til å velge vekk personlig tro – er et helt moderne fenomen, som samtidig har gjort mange blinde for hvordan religionen ligger under virkelighetsbilder, verdier og menneskesyn.

Så let’s face it: Før individsekulariseringen har vi 18 europeiske århundrer bak oss med en tradisjon som har hatt et svært, svært problematisk forhold til mennesker som tenker og tror annerledes – og i særdeleshet til kristusfornektere. Enten de er jøder eller muslimer.

Kristendommens historie handler i sørgelig stor grad om klappjakt på kjettere, vranglærere og kristusfornektere. En konsekvens av bokreligionens ide om at sannheten er noe som forvaltes og forsvares av rettroende, og at Gud troner øverst i et hierarki hvor nivået for nestkommanderende besittes av autoritære menn uten tvil.

I dag ser vi sann Jesus-etterfølgelse i verdigheten, ikkevoldeligheten og kjærligheten som demonstreres på mange areaner. To av de viktigste arenaene for denne Jesus-etterfølgelsen i praksis er Kirken og Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet er disponert for Bergprekenens etikk gjennom sitt nedarvede, instinktive fokus på solidaritet.

Kirken er en institusjon som har levd med de ubehagelige sidene ved sin egen tradisjon tett på seg, og som langt på vei har tatt de nødvendige oppgjørene. Kirken er ikke overrasket over at det finnes ondskap, at det er mulig å hate dem som tror annerledes.

Vi skal sånn sett være sjeleglade for at ikke hele samfunnet er sekularisert. Vi skal være glade for at noen fortsatt står i kontakt med åndstradisjonen vår, og som kjenner igjen skyggesidene av den når mørket faller på.

Til slutt, jeg tenker:

All religion er vedifull.

Og all religion må kritiseres.

Vi må innse at alle henvender seg til den samme guddommelighet, og at åpenbaring er tilgjengelig for alle mennesker som hører etter.

Men vi forstår stykkevis.

Forresten, denne er tankevekkende.

september 12, 2010

Vi kristne må våge å brenne Bibelen fra tid til annen

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 10:36 pm
Tags: , , , , ,

Selvfølgelig var det noen kristengærninger der ute som ikke klarte å la være å svi av Koranen. Feigt.

Vårt Land kan melde at selv om hovedbålet var avblåst, var det mange som lot seg inspirere til å hente fram fyrstikkene.

Det er selvfølgelig en idiotisk ting å gjøre, ikke minst av hensyn til utsatte, kristne minoriteter i deler av verden som domineres av paranoid, autoritær islam.

Prest Harald Hauge sier mye vettugt om koranbrenning her. Det er ikke så mye for meg å tillegge, bortsett fra et lite sidepoeng:

Det kan ha mye for seg å brenne hellige skrifter. Men da må de være dine egne!

Det kan ha mye for seg å banne i kjerka også, hvis du i utgangspunktet står oppført i kirkeboka.

I det hele tatt: Jeg skulle ønske kristne våget å kaste bibelen på bålet fra tid til annen – som en påminnelse om at verken Livet eller Sannheten lar seg fange av trykksverte og skinnpermer.

Gullsnitt kan fort bli til gullkalver. På bålet vil gullet smelte ned slik at det kan formes og smis på nytt. Og på nytt.

PS:

Det skjer ting. «Presten» Ludvig Nessa sier han gjerne vil brenne Koranen for å understreke at Muhammed var en fæling, mens Jesus var det edleste og reneste mennesket som har gått på jorda, eller noe sånt.

Har det slått Nessa at det mennesket han påstår å etterfølge, neppe ville oppført seg like primitivt og hatefullt som ham selv? Klarer jeg  å se for meg Jesus fyre opp et bokbål? Nei, jeg gjør ikke det, men Nessa ser kanskje dette klarere enn jeg.

Derimot er det i evangelietekstene beskrevet hvordan Mesteren gikk fra konseptene i forhold til misbruk av det hellige i hans egen tradisjon. Og det er – som jeg skrev over – noe helt annet.

Nei, takke meg til den erkekonservative pastoren Bjørn Olav Hansen som skriver at «vi kan ikke på den ene siden kjempe for trosfrihet for kristne, og på samme tid nekte andre frihet til å utøve deres tro».

juni 22, 2010

Finnes det virkelig to allmektige guder?

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 10:29 pm
Tags: , , , ,

Tenk hvor mye fred vi kan oppnå om vi kommer over den steile, barnslige forestillingen om at ulike religioner tilber ulike guder.

Jeg trenker særlig på forholdet til kristendommens søskenbarn, islam.

Mange kristne er veldig insisterende på at kristne og muslimer tilber hver sin gud, at Gud og Allah ikke er den samme. Aldeles ikke.

Slikt kommer regelmessig opp som premiss når grensen mellom dem og oss skal markeres.

Det hjelper ikke å innvende at begge religioner peker tilbake til Abraham, eller at selve ordet Allah trolig har samme opprinnelse som det bibelske gudenavnet Al El, eller at kristne arabere omtaler også den kristne gud som Allah.

Nei, i stedet blir det sagt at GUDSBILDENE er uforenlige. Koranen og Bibelen – islam og kristendom – tegner så ulike gudsbilder at det ikke kan dreie seg om den samme guddom.

Men – og det har jeg tenkt på i det siste – må jo forutsette at det i det minste finnes et entydig, enhetlig og sammenhengende gudsbilde som kan kalles kristent. Men slik er det jo ikke. Kristne gudsforestillinger spriker i alle retninger. Det inneholder alle fasetter fra en blodtørstig tyrann til all kjærlighets kilde.

Hvis Gud kan være alt dette innenfor kristendommen, kan han være alt dette også i andre sammenhenger.

Tenker jeg.

februar 10, 2010

Sterkt vitnesbyrd om hvordan et møte med Gud kan forandre et menneske

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 10:47 pm
Tags: , , , ,

Noen mennesker er sterke vitnesbyrd om hvordan troen på Gud kan forandre alt.

Forleden kveld sto en ung mann fram på tv – selveste NRK – og vitnet om hvordan hans møte med Gud hadde hjulpet ham bort fra et destruktivt liv med selvforakt, hat, vold og vinningskriminalitet.

Han satt i fengsel med en alvorlig voldsdom da vendepunktet kom. På cella begynte han å lese den hellige skrift. Gjennom det han leste, fikk han et sterkt og forvandlende møte med Gud.

Aggresjonen ble erstattet med ansvar.

Hatet ble erstattet med kjærlighet til Gud og medmennesker.

Den unge mannen bestemte seg for å vende det gamle livet ryggen. I stedet vil han arbeide for å hjelpe ungdom på skråplanet – ved hjelp av sitt eget eksempel.

Dette sitter han og forteller om på tv, avslappet, naturlig, reflektert og velartikulert. Det er vanskelig å forestille seg at den unge, norskpakistanske mannen for noen år siden var et fryktet medlem av B-gjengen.

Men det var før den dagen han satte seg ned på cella, leste Koranen og bestemte seg for å bli en god muslim.

mai 12, 2009

Slik løser vi problemet med snikislamisering, enkelt som bare det.

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 5:49 pm
Tags: , , , , ,

Huff og huff, nå kommer muslimene og tar oss. Snart er vi snikislamisert, alle som én. Eller heter det snikislamifisert?

Uansett hva det heter, frykten bunner i den angivelig voldsomme innvandringen av muslimer fra muslimske land, samtidig som disse muslimene visstnok formerer seg som… nåja. De får gjerne flere barn enn etniske nordmenn.

Når nordmenn får mange barn, kalles det å hegne om familieverdier. Når muslimer får mange barn, handler det om å skaffe seg verdensherredømme. For noen ganger framstilles det nemlig som disse snikene – muslimene – har en konspirativ, samlet agenda som går ut på å erobre Europa med en strategi som best kan beskrives som en trojansk hest av barnefødsler med påfølgende selvmordsbomberislamistindoktrinering.

Det er ille. Ja, det er forferdelig ille. Det er så ille at ledende politikere ikke klarer å bestemme seg for om det er radikal islam eller radikal islamisme vi skal frykte. Ingen av begrepene er definert, men ille er det opplagt.

Hva skal vi stille opp med mot slikt? Hvordan kan vi unngå at vårt elskede, kjære, kristne Norge blir en snikmuslimsk stat i full blomst om mindre enn hundre år?

Jo, det er enkelt:

Vi åpner grensene og slipper inn horder med:

hinduer

buddhister

sikher

jøder

katolikker

ateister

ortodokse

bahaier

evangelikale

og så videre.

Verre er det faktisk ikke.

februar 15, 2009

Eventyret om de kommunale badevaktenes nye uniformer (og den nærsynte illusjonen om verdinøytralitet)

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 8:50 pm
Tags: , , , , , ,

Det var en gang et kommunalt bad et sted i Norge. Slik begynner dette eventyret.

Og det kommunale badet – med 25 meter svømmebasseng, barnebasseng, vannsklie, boblebasseng og dampbad – holdt seg med noen høyt kvalifiserte og betrodde badevakter som skulle se til at ingen stupte på grunna, at ingen dusjet med badebuksa på og at ingen oppholdt seg i bassenget lenger enn de hadde betalt for.

Selvsagt var det også badevaktenes jobb å redde livet til badegjester som holdt på å drukne. Det skjedde heldigvis nokså sjelden, men badevaktene tok ingen sjanser. De trente regelmessig og samvittighetsfullt på livredning, og de overvåket bassenget med kontinuerlig falkeblikk fra det lille tårnet langs bassengsiden.

Der satt de – på skift – i sine karakteristiske, påskegule badebukser med kommunevåpenet pent brodert på låret. Dette var badevaktenes uniform, det ytre tegnet på at de representerte badets ordensmakt og ikke var noen tilfeldige badegjester. Uniformene hadde alltid sett slik ut. Den skulle inngi autoritet og trygghet.

Tradisjonelt hadde alle badevaktene vært menn.

Men nå hadde to kvinner – begge topp kvalifiserte svømmere og livreddere med plettfri vandel – meldt sin interesse for å jobbe som badevakter.

– Flott, sa kommunen. – Vi trenger badevakter som gjenspeiler mangfoldet blant badegjestene. Endelig vil noen kunne patruljere damegarderoben og damedusjen (for å se til at ingen dusjer med badetøyet på) uten å vekke anstøt.

Så langt alt vel. Men de to kvinnene hadde et krav for å ta jobben: De ville ha badeuniformer som tok hensyn til deres ærbarhet som kvinner. De ville ikke nøye seg med de påskegule badebuksene med kommunelogo. De ville ha påskegule badedrakter som tildekket brystene deres.

Da ble kommunen usikker.

– Vi kan da vel ikke tilpasse uniformen slike personlige, kjønnsbestemte og verdibestemte preferanser, undret den.

Kvinnene sa at det i deres kultur var vanlig å tildekke brystene, særlig i nærvær av fremmede menn. Å skulle arbeide som badevakt med bare bryster, ville de oppleve så krenkende at det i realiteten ville innebære et yrkesforbud dersom kommunen ikke aksepterte tilpasninger av uniformen.

– Verdier og verdier, sa kommunen. – Vi vil ha en verdinøytral badevakttjeneste. Dette er et kommunalt bad, eid av det store fellesskapet. Da kan ikke badevaktene bruke stillingen og uniformen til å flagge personlige «verdier».

Blant badegjester og innbyggere bølget debatten fram  og tilbake. Noen mente at man ikke kunne ta hensyn til en tradisjonell bekledning som springer ut fra tanken om at kvinners bryster vekker seksuelt begjær hos menn. Å gi etter for et krav om tildekking av bryster ville være å gi etter for et undertrykkende, seksualiserende syn på kvinnekroppen.

De kvinnelige badevaktaspirantene og deres forsvarere påpekte på sin side at badedrakten med tildekking av brystene ikke ble opplevd undertrykkende av dem som bar dem. Tvert imot, den ble opplevd frigjørende og sågar estetisk.

– Når vi drukner, vil vi ikke bli reddet av et kjønn. Vi vil bli reddet av en kjønnsnøytral badevakt, skrev lokalavisa på lederplass, under tittelen: «Nei til feminisering av svømmehallen».

Avisa hadde hentet mye av argumentasjonen fra lokale feministgrupperinger som mente det var på tide å frigjøre undertrykte kvinner fra den irrasjonelle og reaksjonære forestillingen om at bare bryster ikke hørte hjemme i det offentlige rom.

Slik står saken. Nå venter alle på hva kommunestyret skal lande på. De behandler saken i et ekstraordinært møte nå i kveld. Publikumsgalleriet er fullsatt. Der er det mange som hvisker bekymret til hverandre:

Hva blir det neste? Tenk om det kommer en ny badevakt rekende som krever å få dekke til håret…

januar 1, 2009

Kristenfundamentalister i blodtåka over Gaza-angrep

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 10:53 pm
Tags: , , , ,

Utilslørt hat og rasisme, paret med sjuskete omgang med fakta. Dette er oppskriften når kristne israelvenner står på sidelinjen og applauderer krigshandlingene på Gazastripen.

Tidligere har jeg skrevet om hvordan kristen fundamentalistme skaper og legitimerer vold. Til nå har jeg fokusert særlig på familievold, som både begrunnes og unnskyldes direkte i selve religionen.

Nå tydeliggjøres en annen arena for de voldsromantiske trekkene i vestlig kristenfundamentalisme: Midtøsten.

På diskusjonsforumet til den kristne avisa Vårt Land, utfolder hatet seg på et slikt nivå at man kan spørre hvordan en angivelig seriøs avis kan medvirke som formidlingskanal.

Jubelen over angrepene avløses av hatefulle erklæringer om hvordan «muhammedanerne» dyrker satan og ofrer sine barn.

Ikke ett eneste sted referer disse menneskene til Jesus. Jeg tror jeg vet hvorfor.

Du finner ordskiftet hos Vårt Land her. Husk spypose.

juni 18, 2008

Vi må ta et oppgjør med forestillingene om renhet

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 10:23 pm
Tags: , , , , , ,

Alt henger sammen. Og alt kan løsrives. Vi setter sammen bitene til bilder og blomstene til buketter.

Dypt inne i den bokhylla som ble forvist til kjelleren ved siste flytting, snublet jeg ved et under over debattboka «Blanke løgner, skitne sannheter» av Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud. Boka retter et kritisk blikk mot de dominerende verdensbildene som er skapt etter den kalde krigens slutt, gjennom 1990-tallet og sementert gjennom terroranslaget 11. september 2001.

Verdensbildene og forklaringsmodellene som forteller oss at vi befinner oss i en kamp mellom atskilte, polariserte sivilisasjoner, mellom øst og vest, mellom islam og kristendom.

Blant annet minner forfatterne oss om Flåklypa. Det norske animasjonseposet fra midten av 70-tallet tegner et bilde av arabere som sofistikerte, opplyste, velgjørende og erotisk utfordrende, en berikelse for de gode kreftene i bygdesamfunnet.

I dag vil en sjeikfigur som Ben Reddik Fy Fasan gi helt andre assosiasjoner. Hvorfor?

Herbjørnsrud og Bromark bruker mye plass på å vise hvordan islam og kristendom historisk og «i virkeligheten» er to praktisk talt like religioner, med en lang felles historie av fredelig sameksistens og gjensidig forståelse. De beskriver blant annet hvordan det har vært levende, dedikert Jesus-dyrkelse i hele islams historie.

Det minner litt om den tyrkiske baptistpastoren jeg møtte en gang, som på flyet til Norge spurte en norsk-tyrker i setet ved siden av hvordan nordmenn er.

– Nordmenn er gode muslimer, svarte mannen og forklarte utsagnet med mange eksempler: Folk er høflige og vennlige. Du trenger ikke bekymre deg for at drosjesjåførene snyter deg. Samfunnet er velordnet, trygt og rettferdig. Man tar vare på «enker og faderløse».

Bromark og Herbjørnsrud gjør et poeng av at fundamentalisme er en kristen oppfinnelse, og at dagens protestantiske kristenfundamentalister og dagens ekstreme islamister praktisk talt er trossøsken – når det gjelder virkelighetsforståelse, verdensbilde, gudsbilde og menneskesyn.

Jeg tror de har rett.

Herbjørnsrud og Bromark mener at polariseringene mellom «sivilisasjonene» og mellom «religionene» har sammenheng med dyrkningen av et ideal om «renhet». Idealet motsetter seg gjensidig påvirkning og sammenflytende, grumsete kategorier. Idealet om renhet presenterer kulturer, religioner, nasjoner, historier og sivilisasjoner som isolerte, selvoppfyllende og selvtilstrekkelige.

Etter de politiske ideologienes påståtte sammenbrudd, kom renhetskategoriene til å handle om sivilisasjoner. Og igjen: Om religioner.

Det er spennende å knytte dette til Jesus, som mer enn noe annet tok et oppgjør med renhetskulten i sin egen, senjødiske tradisjon. Jesus spiste med tollere og syndere, snakket med utlendinger og berørte spedalske og andre urene. Det virkelig revolusjonerende med Jesu gjerning er oppgjøret med renhetskulten og illusjonen om klare kategorier og entydige skillelinjer mellom mennesker.

I stedet understreker Jesus – som Buddha – at alt og alle er forbundet med hverandre og med det guddommelige. Det er kanskje dette som er Guds Rike.

Derfor er Jesus mer aktuell og nødvendig enn noen gang. Som frelser.

Når vi unnslipper renhetsillusjonen, erkjenner vi at at det bare finnes én sivilisasjon på planeten. At mennesker faktisk er likere enn vi blir fortalt, at vi faktisk kan forstå hverandre på tvers av tilsynelatende barrierer. Og langt på vei: At det bare finnes én religion.

Jødedom la grunnen for kristendom.

Jesus var inspirert av buddhisme.

Jesus inspirerte islam.

Islam tok vare på de greske filosofene og inspirerte vestlig kristendom og humanisme.

Og så videre.

Alt henger sammen. Men det betyr ikke at alt er like bra og like gyldig. Undertrykkelse og vold finnes i alle tradisjoner. På samme måte som at ingen har patent på sannhet, har ingen monopol på brutaliteten. Den må avdekkes og bekjempes, enten den kommer med kristen eller muslimsk etikett.

 

Blogg på WordPress.com.