Teo & Tao

juli 6, 2011

Guds rike utbres ikke på slagmarken. Ikke engang på Stiklestad

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 9:37 pm
Tags: , , ,

Jeg har sett spelet på Stiklestad et par ganger. Det er en flott opplevelse som sier mye om kamp, strid og overlevelse. Men kan vi ikke snart bli ferdige med forestillingen om at Jesus vant Norge gjennom krigshandlinger?

Aktualisering: Gunnar Stålsett vil gjøre Stiklestad til møtested for religiøs forsoning og dialog, for eksempel mellom kristne og muslimer. Mange synes det er en god ide.

Men ikke redaktør i Dagen, Nord-trønderen Vebjørn Selbekk. Han sier til til Trønderavisa, gjengitt i Vårt Land at «kristendommen har sitt opphav på Stiklestad. Derfor må Stiklestad skjermes mot religionsdialogene«.

Jeg har litt sansen for Vebjørn Selbekk, på en måte. Han er en modig mann som står oppreist for det han tror på når det stormer.

Men når det er sagt …

… ser ikke Selbekk det problematiske i å knytte troen på Jesus Kristus til krigshandlinger? Til vold, maktbruk storpolitikk og drap?

Det er synd, også for ham, for jeg tenker at de som ønsker å demonstrere at kristentrua er islam overlegen, har sitt beste kort i det faktum at kristendommens opphavsmann var konsekvent ikkevoldelig. Guds rike utbres ikke ved sverd.

Men når verdikonservatisme og nasjonalisme røres sammen med kristendom, tapes dette poenget av syne. Det blir ikke lenger viktig nok. Kristendommens voldshistorie må plutselig beskyttes og glorifiseres, i hvert fall når den angivelig trues av konkurrerende trosforestillinger.

Det hadde vært et bedre trosforsvar å ofre Stiklestad, eller enda bedre: Brukt den voldelige historien til å ta avstand fra all politisert vold i religionens tjeneste.

6 kommentarer »

  1. Stålsett er jo en sindig mann, men hvordan kan han se Stiklestad som et sted for forsoning og dialog?
    Det blir mer som om han sier:»Dere har Mekka og Medina, vi har Stiklestad og Nidaros, og vi er stolte av det og viser det frem.»
    Det blir som en bekreftelse på at begge parter har krigshistorie.
    Det var da keiser Konstatin gjorde kristendommen til statsreligion, at den fikk statens sverd innen rekkevidde.
    Det er Staten som bærer sverdet, men da kirken tok over de viktigste maktposisjonene i staten fikk den mange dilemmaer og foretok mange sørgelige valg.
    For meg er Stiklestad en påminnelse om å ikke la religionen søke makt.

    Kommentar av predikeren — juli 8, 2011 @ 7:22 pm | Svar

  2. Enig der. Men man kan også si at kirkens innlemmelse i staten førte til at staten overtok en del av kirkens ansvar – for eksempel undervisning og fattigomsorg, senere velferdsstat.

    Hva et sted symboliserer, er vi jo til en viss grad herre over selv. Tenk bare på hvordan Vidkun Quislings annekterte herskapsbolig er blitt til holocaustsenteret.

    Og det blir jo litt knuslete å sammenlikne Stiklestad og Nidaros med Mekka og Medina. «Våre» sidestykker er vel heller Golgata og Petersplassen, eller noe sånt. Eller kanskje fødselskirken i Betlehem.

    Kommentar av Teo&Tao — juli 8, 2011 @ 8:45 pm | Svar

  3. Jeg har også sansen for Selbekk, men er enig i at han tar feil på dette området. Begrepet «kristning» gir meg et kaldt gufs nedover ryggen – nettopp fordi det henger sammen med makt. Jeg tror i grunn ikke på de som sier at Jesus var pasifist – at han mente at pasifisme ville være riktig til enhver tid. Er det for eksempel riktig å være passifist når ditt eget land eller din egen familie blir angrepet?

    Men at Jesus overhodet ikke er opptatt av makt, se da mener jeg vi er inne på noe helt essensielt. Makt er for eksempel lover tredd ned over hodet på folk – da blir de selvsagt skeptiske, for ikke å si fiendtlige. Bloddråpene som falt på Stiklestad førte ikke til frelse. Frelsen kom etter hvert som noe trygt og godt inn i hjertene til nordmenn.

    Kommentar av Martin Drange — juli 10, 2011 @ 11:06 am | Svar

  4. Hei, Martin

    Etter hva jeg husker skal man gi Gud det som hører Gud til, og keiseren det som keieserens er…. noe sånt. Pasifisme eller ikke pasifisme er jo et vanskelig spørsmål. Vanskelig fordi det hører til menneskelivets uløselig dilemmaer hvor det er umulig å ta moralsk rene valg. Damned if you do and damned if you don’t. Slik jeg tenker, er det dette som i virkeligheten er arvesynden – virkeligheten som fanger oss og gjør oss medansvarlige for lidelse og urett uansett hvordan vi snur oss. Det beste vi kan håpe på, er å klare å velge det minste ondet og be om Guds tilgivelse for resten.

    Ha en fin søndag!

    Kommentar av Teo&Tao — juli 10, 2011 @ 12:34 pm | Svar

  5. Enig, Ivar.

    Jeg ser jeg er for sent til å ønske deg en fin søndag tilbake, men da ønsker jeg deg en god mandag i hvert fall 😀

    Kommentar av Martin Drange — juli 10, 2011 @ 11:11 pm | Svar

  6. «Det beste vi kan håpe på, er å klare å velge det minste ondet og be om Guds tilgivelse for resten.»

    Den likte jeg.

    Ellers tenker jeg at jødedommen er knyttet til land, lov og konge, altså en politisk jordnær makt, mens kristendommen er knyttet til ham som sa at summen av loven er kjærlighet. Som åpnet veien til Gud for alle, både «jøde og greker».
    Og til sist apostelmøtet i Jerusalem som avgjorde at loven ikke skulle pålegges hedningekristne, bare nåden skulle forkynnes.

    Ved dette ble kristendommen universell, uavhengi av sted, lov og politisk herredømme.

    Kirkens senere historie ble likevel sterkt politisk, ved at paven styrket sin makt og overtok keiserposisjonen i et svekket romersk keiserdømme.

    Slik vokste sennepsfrøet seg til et stort tre….

    Tenker av og til på Josefs ord til brødrene etter at han ga seg til kjenne for dem i Egypt:
    » Dere tenkte ondt mot meg, men Gud vendte det onde til det gode for å holde mange mennesker i live.»

    Det trøster faktisk å tenke at Gud kan vende det onde til det gode……. det gir noen lysere perspektiver på tingene… litt frydefull glede…

    Kommentar av predikeren — juli 14, 2011 @ 9:11 pm | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere like this: