Teo & Tao

februar 18, 2010

Horisontal og vertikal nestekjærlighet

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 9:05 pm
Tags: , , , , ,

Det er ikke grenser for hvem av våre neste vi er i stand til å erklære at vi elsker. Men er vi like klare for å bli elsket av hvem det skal være?

Spørsmålet dukket opp i en kommentarfeltsamtale hos den hyggelige, unge mannen Martin, kjent for bloggen Tankekorset.

Martins hovedanliggende er at vi – i særdeleshet kristne – bør bli flinkere til å elske andre mennesker framfor å dømme dem, også når de er utenfor den konvensjonelle formen som normalt vinner anerkjennelse i kristne kretser.

Det er ikke vanskelig å være enig med Martin.

Men spørsmålet er hva det vil si å elske vår neste.

Jeg vil hevde: Veldig mye kristen nestekjærlighet utøses ovenfra og nedover i et slags kjærlighetshierarki, med Gud på toppen. Nokså høyt opp kommer de kristne, som påtar seg å elske omtrent hva og hvem det skal være.

Pålegget om å elske vår neste – sågar vår fiende – har vi direkte fra Jesus selv. Men etter det jeg kan begripe, er det to poenger hos Jesus som fort blir borte.

For det første at kjærligheten skal være gjensidig.

For det andre at våre menneskelige hierarkier og skillelinjer mister all betydning i møtet med Gud og Guds kjærlighet. De minste skal bli de største, og så videre.

Nestekjærligheten skal derfor ikke være vertikal, fra den verdige til den uverdige, men horisontal, mellom likemenn og -kvinner.

Noe av hensikten med kjærligheten er at den som elskes, skal oppleve seg elsket, forstå seg selv som elsket. Dette er kjærlighetens virkestoff. Hvis vi vil utøve horisontal kjærlighet, og erklærer vår kjærlighet til noen som er utenfor den konvensjonelle boksen, kan det være spennende å teste oss selv:

Er vi komfortable med å se oss selv som elsket av dem vi hevder at vi elsker?

Samtalen med Martin kretset rundt eksempelet transseksuelle. Det blir en kristen dyd å erklære sin nestekjærlighet til noen som lever så himmelvidt fra den kristelige normen.

Spørsmålet må derfor bli kristne som elsker syndere og avvikere, er i stand til å oppleve seg selv som elsket av den andre, på lik linje med den kjærligheten man utøver selv.

16 kommentarer »

  1. Elsk eders «fiender»! Velsign den som «forbanner» dere!
    Om du bare elsker den som elsker deg? Hva stort gjør du da? Gjør ikke nesten alle det?

    Men å elske i den snevre forstand som du fremlegger her, er som å ville leke sexleker «med bestemor»; Det er ikke alt man kan manipulere i «ønsket posisjon»!

    Kommentar av predikeren — februar 18, 2010 @ 9:29 pm | Svar

  2. Prediker, men nå misforstår du. Det beklager jeg. Det jeg sier, er at det er lett å elske sine fiender. Det ensidig kjærlighetssubjektet beholder jo initiativet og kontrollen.

    Men det er ikke så lett å forstå seg selv som kjærlighetsobjekt, i hvert fall ikke for sine fiender. Vil vi tillate fienden å være den aktive part?

    Kommentar av Teo&Tao — februar 18, 2010 @ 10:05 pm | Svar

  3. Ja, det gjør jeg sikkert?! Og det gjør jeg fremdeles….
    «Det ensidig kjærlighetssubjektet beholder jo initiativet og kontrollen.»
    «Initiativ» sammen med «kontroll», det gir ikke meg asosiasjoner til kjærlighet, bare maktkamp.

    Kommentar av predikeren — februar 19, 2010 @ 9:08 pm | Svar

  4. Ja, det er nok slik at veldig mye kjærlighet egentlig er ganske instrumentell.

    OK, for å ta et eksempel: I samtalen med Martin handlet det om kristne – konservative kristne – som erklærer sin kjærlighet til transepersoner, antakelig ut fra en ide om at man skal hate synden og elske synderen. Antakelig ser man for seg at transepersonene skal oppleve seg elsket av de kristne.

    Men det er da jeg spør om de kristne er rede til å akseptere transepersonenes kjærlighet til gjengjeld. Er man klar til å oppleve seg elsket av den andre, og dermed anerkjenne den andres gjengjeldende kjærlighet som likeverdig?

    Jeg tviler jo på det. Og jeg synes det er en interessant test.

    Kommentar av Teo&Tao — februar 21, 2010 @ 2:36 pm | Svar

  5. «Men det er da jeg spør om de kristne er rede til å akseptere transepersonenes kjærlighet til gjengjeld. Er man klar til å oppleve seg elsket av den andre, og dermed anerkjenne den andres gjengjeldende kjærlighet som likeverdig?»

    Jeg forstår ikke hvorfor det ikke skulle være tilfelle.

    Kommentar av Martin — februar 22, 2010 @ 11:35 pm | Svar

  6. Fordi kjærligheten som utøses ikke er mellom likeverdige. Den kristne selvforståelsen handler blant annet om å være «lys og salt» i verden, altså at man selv er kalt til å elske verden aktivt. Fordi verden trenger det. Det er ikke rom i den kristne selvforståelsen for å bli elsket av mennesker som befinner seg på utsiden, i verden.

    Kommentar av Teo&Tao — februar 23, 2010 @ 2:12 pm | Svar

  7. Om det innebærer at man ikke tror Gud kan virke gjennom andre mennesker, så er jeg enig med deg. For i så fall mener jo den kristne at all SANN kjærlighet kun kommer fra de som er frelst. Det er imidlertid ikke mitt syn på det.

    Kommentar av Tankekorset — februar 23, 2010 @ 5:29 pm | Svar

  8. Som Dostovjetski sa: «Den som elsker menneksne måæ elske deres gleder».

    ER LITT lei av de lette store ordene. Elske liksom. Hva med sympati? Vennlighet? Anerkjennelse?

    Tar offentlig avstand fra den type kristenpraksis som av ren kjærlighet til sine meningsmotstandere kaster dem ut av menigheten.

    Dersom vi skal snakke sant om kjærlighet må vi si mindre.

    Kommentar av Ramaskriket — februar 23, 2010 @ 11:49 pm | Svar

  9. Jeg ser ikke at dette er noe annet enn et skinnproblem :
    Når vi elsker, enten vi er «kristne eller ikke», så ligger det ikke i kjærlighetens vesen å stigmatisere en oppførsel fremfor en annen. Når det skjer er det ikke kjærlighetens virke, men vår dømme og herskesyke som utfolder seg. Kjærligheten elsker uten årsak, det vil si: Man kan ikke gjøre seg fortjent til den, eller ufortjent.
    Men jeg stusser litt ved tankegangen din… som om du mener at transepersonene elskes, eller ikke elskes, på grunn av sine menneskelige tilbøyeligheter? Man elsker ikke på grunn av noens kvaliteter, det er ikke et spørsmål i kjærligheten om egenskaper og kvaliteter. Man elsker fordi man selv er elsket.
    Man regner alle andre som like «ufortjente» mottakere av kjærlighet som en selv er.

    Kjærligheten har ikke sin årsak i om man er et menneske tilpasset en bestemt menighet. Kjærligheten har sin årsak i at vi er elsket uten årsak!
    Dersom transpersonen ønsker å bli elsket fordi han er en transperson, bør han se seg om etter likesinnede å leke med. Dersom transpersonen vil bli elsket fordi han er et menneske som alle andre, så er det slik kjærligheten er: innkluderende, årsaksløs og betingelsesløs.

    Vi er ikke fullkomne i kjærlighet, men alle søker den og vi øver oss i å praktisere den. Og jeg ser, desverre at våre menigheter ikke alltid har gode veiledere i dette. Tvert om. Det blir altfor ofte kjærlighetsmangelen som møter en i form av angst og dømmesyke.

    Dersom man bedriver en «misjonerende» virksomhet for å få «anerkjent» sine sexuelle «avvik» som moralsk høyverdige og likestillet med alle andre former for sexuell adferd, så er det det man holder på med! Da er man i politisk kamp og sosial krig inntil man vinner frem med sine ønsker. Men dette kan ikke være, og er ikke, en årsak til å bli elsket, eller ikke elsket. I såfall ville heller ikke en høyremann og en kommunist kunne elske hverandre. Man kan ikke forvente at andre skal elske det du kriger for. Det er et klassisk utsagn om at man må skille mellom person og sak. Man kan ikke be en menighet elske ens private kampsaker.

    Skinnproblemet er, mener jeg, at det ikke er kjærlighet vi snakker om her.

    Kommentar av predikeren — februar 25, 2010 @ 11:50 am | Svar

  10. Godt skrevet, Predikeren!

    Kommentar av Martin — februar 25, 2010 @ 1:59 pm | Svar

  11. Men det kalles kjærlighet. Hele tiden.

    Jeg våger den uerbødige påstand at Predikeren fortsatt ikke tar poenget. Vi har et grunnleggende kommunikasjonsproblem.

    Kommentar av Teo&Tao — februar 25, 2010 @ 3:28 pm | Svar

  12. Men ved nærmere overveielse gjør jeg enda et forsøk: Predikeren betviler at det jeg beskriver kan kalles kjærlighet.

    Nettopp. Det er mitt poeng. Hele mitt poeng.

    Jeg tenker at mye av det som utgis som kristen nestekjærlighet, i virkeligheten er noe annet. Det ser vi fordi den ikke utøves i likeverdighet.

    Blir det enklere om du leser en gang til, men i stedet for «kjærlighet», leser «såkalt «kjærlighet»»?

    Kommentar av Teo&Tao — februar 25, 2010 @ 5:49 pm | Svar

  13. Jo, men det forandrer jo ikke Predikerens poeng: nemlig at man ikke er nødt å være enig om livsvalg for å elske.

    Kommentar av Tankekorset — februar 25, 2010 @ 11:19 pm | Svar

  14. Nettopp, vi er ikke uenige. Det var en skinnuenighet. Men jeg ville påpeke det, for å være på sikre siden.

    Kommentar av predikeren — februar 26, 2010 @ 12:05 am | Svar

  15. Den kristne selvforståelsen handler blant annet om å være “lys og salt” i verden, altså at man selv er kalt til å elske verden aktivt. Fordi verden trenger det. Det er ikke rom i den kristne selvforståelsen for å bli elsket av mennesker som befinner seg på utsiden, i verden.

    Dette er et interessant poeng, T&T. Og jeg tror du har rett i at dette er en grøft det er lett for kristne å falle i. Kanskje en grunn til at mange mener de kristne tror de er bedre enn andre?

    Dette med lys og salt kan jo like gjerne forstås som at det trengs en kilde utenfra for å holde flammen ved like og kraften i saltet. Det er naturligvis Gud, men som lignelsen om den barmhjertige samaritan viser oss, kan den også komme fra uventet, menneskelig hold

    Kommentar av Håvard — februar 27, 2010 @ 11:11 am | Svar

  16. Veldig godt poeng, Håvard. Det hadde jeg ikke tenkt på før nå. Den barmhjertige samaritan adresserer jo nettopp dette poenget, sett fra riktig vinkel. Er det noen som har lyst til å preke over dette i morra?

    Kommentar av Teo&Tao — februar 27, 2010 @ 11:48 am | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere like this: