Teo & Tao

desember 31, 2009

Snu dem ryggen

Filed under: Verdier — Teo&Tao @ 2:10 pm

Hva er en OL-medalje verdt? Ingen verdens ting. Ikke så lenge man tråkker ned andre for å karre seg opp på seierspallen.
Jeg ser at denne skøyteløperen Håvard Bøkko er ukollegial og usolidarisk nok til å gi Peter Mueller et påskudd til fortsatt nærvær når skøytelandslaget trener.

Mueller er sparket som landslaget på grunn av grov seksuell trakassering, en historie som er velkjent nå.

Denne Bøkko er derimot mer opptatt av noen medaljer for sin egen del enn av lagkameraters verdighet og integritet. Han fortsetter å engasjere Mueller som privat trener for å kunne «prestere» under OL.

Tydeligere kan det ikke demonstreres at idrettsprestasjoner er verdiløse dersom de er brakt til veie uten verdier. Bøkko driver etisk doping.

Dersom denne Bøkko skulle vinne noe,  er min oppfordring at publikum snur ham ryggen. Slik befolkningen i Brumunddal en gang snudde ryggen til rasistene. Det hjalp, faktisk.

Så kan Bøkko og Peter Mueller heller juble alene – for mannsgrislandslagets fantastiske «prestasjoner».

desember 24, 2009

Vismennene antyder hvor Jesus hentet ideene sine. Kanskje.

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 12:19 am
Tags: , , , , ,

Det er snart jul. I år har jeg fått en helt ny tanke i presang.

Alle julekrybber med respekt for seg selv, har rom til de hellige tre konger, eller vismennene som kom fra øst for å hylle det nyfødte Jesusbarnet. Selv om denne historien inngår som en uunnværlig del av mytologien rundt Jesu fødsel, nevnes disse vismennene bare ett sted i Bibelen – hos Matteus:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem  og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

Østfra?

Dette slo meg da jeg igjen leste noe om alle de slående likhetene og parallellene mellom Jesus og Buddha, både når det gjelder biografi, retorikk og budskap. Det er så slående at mange spør: Hvor var egentlig Jesus i de fullsetndig ubeskrevne årene av sitt liv? Hvor hentet han inspirasjon og næring til sine egne ideer?

Det er ikke usannsynlig at han kan ha vært i kontakt med buddhismen, enten ved at han selv reiste østover, eller ved at buddhister kom til ham. Tross alt, Galilea befant seg midt i strømmen av kryssende impulser i antikken.

Dette har jeg skrevet litt om før.

Men nå, altså, rett før jul, kom jeg til å tenke på vismennene fra Østen som kom for å hylle det nyfødte Jesusbarnet.

Hva betyr det?

Er det Matteus som i litterært legendespråk forsøker å fortelle noe om opprinnelsen til Jesu forkynnelse og gjerning?

Jeg vet ikke. Men jeg synes det er en fascinerende tanke. Og vakker.

For øvrig synes jeg vi alle skal gjøre som vismennene og la oss inspirere og lede av stjernen. Dra krakken bortåt glaset.

God jul.

desember 16, 2009

Enøyd rettighetsfundamentalisme – og barn uten backup

Klart barn trenger to foreldre. Det har jeg alltid ment.

Ikke før var eksteskapsloven loset trygt i havn, før bølgene går høye igjen. Denne gangen er det krefter i Arbeiderpartiet og SV som vil at enslige skal ha samme rett som par til medisinsk befruktningshjelp.

Eller sagt mindre respektfullt: Staten får værsågod komme opp med gratis sæd til oss.

Single kan være gode foreldre og må ha samme rettigheter som andre, sier leder for familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Arbeiderpartiets Gunn Karin Gjul.

Hun varslet nylig at hun på landsmøtet i 2011 vil fremme et forslag om at enslige kvinner får rett til assistert befruktning på lik linje med lesbiske og heterofile par.

At mange enslige forsørgere er utmerkede foreldre, har Gunn Karin Gjul selvfølgelig rett i. Problemet med ideen hennes er at denne rettighetsfundamentalismen ikke tar hensyn til barnet. Vi kan godt snakke om rettigheter, men barnets rettigheter kommer først.

For meg er det opplagt at to forsørgere er bedre enn én, gitt at alle andre forutsetninger er like. Det er flere grunner til det, men den viktigste er kanskje den enkleste:

Dersom en omsorgsperson faller fra, bør det nemlig være en tilbake til å ta ansvaret.

Det hender faktisk at foreldre dør, eller på annen måte ikke lenger er i stand til å skjøtte omsorgsoppgavene. Vi har to øyne, to ører og to nyrer. Mister vi den ene, kan vi fortsatt fungere. Vi tar backup av harddisken også.

Barn trenger også en backup.

Når staten skal legge til rette for å «skape» nye barnefamilier, må vurderingen bygge på barnets beste som absolutt førsteprioritet. Det offentlige bør derfor ikke bidra til at barn fødes inn i familier uten omsorgsbackup.

At mennesker på privat initiativ skaffer seg barn på andre måter enn innenfor a4-pakka, har ingen noe med å kritisere. Men det er forskjell på hvilke vurderinger enkeltpersoner må få gjøre for sitt eget liv, og hvilke vurderinger myndighetene gjør på vegne av fellesskapet.

Legg merke til at jeg ikke argumenterer mot Gjuls tenkning fordi jeg er imot at homofile og lesbiske skal få gifte seg eller bli foreldre. Det er en helt annen – og uproblematisk – sak. Men uansett om foreldrene er heterofile eller homofile, er det bedre med to enn med én. Det poenget kan ikke staten sette til side.

Takk Gud for Senterpartiet, som igjen representerer en sindig stemme av verdibasert fornuft i regjeringskvartalet. Partiets nestleder Trygve Slagsvold Vedum gjør det klart at noe sånt ikke kommer på tale. Jeg stoler på Vedum.

desember 11, 2009

Klarer du ikke å våke en eneste time?

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 6:16 pm
Tags: , , , , , ,

Da fredsprisvinner og president Barack Obama snakket om den guddommelige gnist i sin nobelforelesning, så det ut som om Oslos biskop satt og duppet litt.

Jeg skal ikke vedde store beløp på at Ole Christian Kvarme virkelig sov. Men det var tydelig å se at han satt med lukkede øyne da kameraet fanget ham inn. Kanskje han bare var salig, bevandret som han er i pinsebevegelsen. Men vi som har vært på vekkelsesmøter før, vet jo at det er et godt gammelt triks å se salig ut mens man egentlig tar en høneblund.

Uansett, Kvarme var ikke alene om å duppe. Påfallende ofte fanget kameraene inn publikummere som hadde problemer med å holde haka og øyelokk oppe.

Enda de var vitne til den ypperste retorikk, servert av planetens viktigste statsmann, en tale som ble erklært historisk allerede før applausen hadde stilnet. (Alle hadde våknet da applausen brøt løs. Eller kanskje ble de vekket av den.)

Er det ikke rart?

Jeg gikk og tenkte på dette da jeg tok meg ned til Oslo sentrum for å handle litt julegaver. Endelig var det framkommelig i sentrumsgatene for vanlige folk uten skuddsikker bil. Jeg gikk forbi en bladkiosk, og øynene mine falt på coveret til den seneste utgaven av magasinet MANN. Den lovte en presentasjon av «verdens 50 mest sexy kvinner».

Jeg tenkte som sagt på dem som sov under Obamas tale, og lurte på om jeg selv ville falle i søvn dersom jeg – mot formodning – skulle befinne meg i intimt samkvem med en av de 50. Jo mer jeg tenker på det, desto sikrere er jeg på at jeg ville duppet av – og antagelig gått glipp av hele hyrdestunden.

Og apropos hyrder: Noen som kjenner igjen denne historien?

«Da de kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!»

Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru, og han sa til dem:

« Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!»

Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.

Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.»

Igjen gikk han bort og ba med samme ord. Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.

Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»»

Fra Markusevangeliet, ikke sant.

Jeg kom til å tenke på dette også da jeg gikk rundt på Oslo City med ønskelister i den ene hånden og stadig flere handleposer i den andre. OK, det med MANN-coveret var kanskje litt søkt, og jeg tok det mest med for moro skyld, men ikke det med Obama.

Jeg spurte meg selv: Hvorfor sovnet disiplene? Tross alt, de befant seg midt i en høydramatisk situasjon. Hele tilværelsen sto og dirret foran det som skulle bli et av de viktigste vendepunktene i menneskenes historie.

Likevel klarte de ikke holde øynene åpne.

Jeg tenkte: Kanskje disiplene sovnet av samme grunn som publikum under Obamas foredrag. Når noe stort kommer nært, ser vi ikke lenger dimensjonene. I stormens øye er det stille. Det går veldig fort å venne seg til et menneske som snakker. Uansett hvor stort og historisk det er, skal det godt gjøres å bevare fortryllelsen i noe så grunnleggende menneskelig som å snakke og høre på.

Jesu disipler sto også for nær til å holde spenningen ved like. De hadde antakelig ingen ide om hva de egentlig var med på. Eller rettere sagt: De var uvitende om hva ettertiden ville legge inn i episoden.

Magien forsvinner. Slik er det antakelig med verdens 50 mest sexy kvinner også: Når du skal dele dorull og tannbørsteholder med dem, blir de antakelig skuffende ordinære, de også.

desember 8, 2009

Det enkle er det beste. Slik lyder Marvins ord

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 8:49 pm
Tags: , , , ,

Hva var det ved Marvin Gayes tekst som grep meg? Jo, hvor enkelt det er. Og rent.

I forrige bloggpost skrev jeg hvordan jeg ble grepet av den avdøde soullegenden Marvin Gayes låt «God Is Love».

Jeg har tenkt mye på teksten, hvor enkel den er og hvordan den griper kjernen i det jeg ønsker skal være min egen tro. La oss oppsummere budskapet, slik jeg leser det:

Gud er min venn.

Jesus er min venn.

Gud skapte verden for oss  å leve i.

Han har gitt oss alt.

Når vi ber om tilgivelse, tilgir han oss.

Når vi ber om nåde, gir han oss nåde.

Og alt han ber oss om, er at vi gir hverandre kjærlighet.

Dette er alt. Kort og greit.

Og jeg kjenner at det er sant. Ikke bare sant i betydningen at jeg tror det stemmer med faktiske kjennsgjerninger, men sant i betydningen at det er godt og rett.

Så tenker jeg en tanke til, nemlig at det ikke er mulig å forbedre et slikt budskap. Alt man tilføyer, bidrar heller til å forringe budskapet.

Jeg tenker på mange av oss som kaller seg kristne og som hele tiden har behov for legge mer til dette enkle budskapet om at Gud elsker oss, viser oss nåde og oppmuntrer oss til å elske hverandre.

Ingenting av det man legger til, bidrar til å gjøre evangeliet bedre. Det bidrar til å ødelegge det.

Evangeliet blir ikke bedre av å utstyres med en samlivsetikk som utestenger homser, en kristologi om to naturer og objektive forsoningslærer, en treenighetslære, renhetsforskrifter, kleskoder, religiøse kjønnsroller, ideer om skaperorden, ekteskapslover, åndelige hierarkier og maktstrukturer.

Teologen John P. Keenan beskriver i en analyse av Markusevangeliet hvordan kristenheten fra første stund har latt seg frustrere og forvirre av fraværet av et konkret, verbalt budskap fra Jesus i form av doktrine. I fravær av et dogmatisk innhold i Jesu budskap, har de gjort personen Jesus selv til selve budskapet.

Slik er han gjort til Gud, enda han selv distanserte seg fra en slik betegnelse, ja vegret seg for enhver merkelapp og båssetting.

La oss holde det enkelt og åpent. Og led oss ikke inn i den evige fristelsen til å begrave mysteriet og evangeliet i ord, kategorier og dogmer.

desember 4, 2009

Marvinevangeliet

Filed under: Uncategorized — Teo&Tao @ 6:44 pm
Tags: , , , , ,

Jeg satt på jobb med musikk på øret da Marvin Gaye – fred over hans minne – besøkte øreganger og hjertet med sin egen «God is love».

Det ble et sterkt vitnesbyrd i hverdagen som berørte meg kraftig der jeg satt og egentlig holdt på med helt andre ting. Jeg vil gjerne formidle det videre.

God is love

Oh don’t go and talk about my father
God is my friend
Jesus is my friend
He made this world for us to live in, and gave us everything
And all he asks of us is we give each other love.
Oh ya
Don’t go and talk about my father
Cause God is my friend
Jesus is my friend
He loves us whether or not we know it
Just loves us, oh ya
And He’ll forgive all our sins
Forgive all our sins
And all He asks of us, is we give each other love.
Oh ya
Love your mother, she bore you
Love your father, he works for you
Love your sister, she’s good to you
Love your brother, your brother
Don’t go and talk about my father, He’s good to us,
God is my friend
Jesus is my friend
For when we call in Him for mercy, Mercy Father
He’ll be merciful, my friend
Oh, yes He will
All he asks of us, I know, is we give each other love,
Oh ya

Er det ikke fint?

desember 1, 2009

Bare en liten tanke som falt ned i hodet mitt da jeg gikk fra t-banen

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 5:15 pm
Tags: , , ,

Jeg kom til å tenke på en liten sak: Hvem er verdenshistoriens største vranglærere og kjettere?

Jo, det må jo være de første kristne forsamlingene i Efesos, Korint og Roma.

Disse menneskene må jo ha gått rundt og trodd at de fikk et brev som var skrevet av Paulus.

Til dem.

Nåja, det var bare en tanke.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.