Teo & Tao

juli 9, 2009

Er De en universalist? Her er lakmustesten De bare MÅ forsøke

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 9:01 pm
Tags: , , , , ,

Hvis man lurer på om man er universalist innerst inne i hjertet, kan man ta en lakmustest.

Universalisme innenfor en kristen, teologisk forståelseshorisont handler altså om å tro at alle mennesker til slutt blir «frelst», altså kommer i land i henhold til frelsesverket gjennom Jesu død og oppstandelse.

Det vanlige synet i de fleste kristne miljøer som er representert her til lands, er at det bare er de døpte eller de korrekt bekjennende som kan gjøre seg forhåpninger om frelsen.

Alle de andre… vel, det er vel få som lenger sier med rene ord at de skal brenne evig, men det handler altså om varianter av fortapelse, dom og straff.

Straff – evig straff – for å ha holdt seg med feil livssyn i et begrenset jordeliv.

Det finnes kristne, jeg vil tro de er mange, som i sitt lønnkammer kjæler med universalismen – vel vitende om at de møter en massiv, angstdrevet fordømmelse hvis de skulle våge seg ut av skapet med svermeriet sitt.

Det pågår et ordskifte akkurat nå hos den fantastiske presten på Røros, Harald Hauge. Han er – spør du meg – en like så stor attraksjon som det som er oppført på Unescos verdensarv-liste fra samme by. Ja, faktisk: Jeg mener at Harald Hauge fortjener plassen som Røros sitt bidrag til den teologiske verdensarven, så vågal, velfundert og vennlig (3V) er han.

Den følgende lakmustesten på egen universalisme er mitt bidrag i debatten, i hvert fall foreløpig:

Den handler om å legge troen til side et øyeblikk til fordel for en annen størrelse som Paulus innrømmer en delt andreplass etter kjærligheten, nemlig håpet.

Håper jeg at mennesker blir frelst uavhengig av hva de bekjenner og tror på, eller håper jeg at folk som tror på noe annet enn meg av den grunn går fortapt?

Personlig er jeg ikke i tvil. Og det blir en stusselig tro hvis den skal ligge på et lavere nivå enn håpet. I hvert fall hvis kjærligheten er premissleverandør.

26 kommentarer »

  1. Interessant teori.

    Må forresten si meg enig med deg om Harald Hauge. Grunnen til at jeg krangler slik med han er jo bare fordi han lar meg gjøre det, noe som en 19 åring ser på som en enorm ære å få gjøre. Er veldig enig i de 3 v’ene.

    Når det gjelder lakmustesten, så vet jeg ikke hvor utrolig mye den tilfører? Hva skal den vise?

    Jeg forstår greia – jeg vil også at alle skal bli frelst. Det er vel det som er motivasjonen for å forkynne? Et håp om at så mange som mulig skal bli frelst? Det eneste problemet er vel at det er langt mellom hva man håper, og hva sannheten er. Selv har jeg (kanskje litt for ofte?) valgt sannhet over komfort på slike spørsmål…

    Kommentar av Ragnar Mogård Bergem — juli 10, 2009 @ 10:13 am | Svar

  2. Nei, du velger ikke sannhet. Du velger i høyeste grad komfort. Det finnes knapt noe mer bedøvende komfortabelt enn å konstruere en overbevisning om at Sannheten lar seg lese i en bok og at man selv – som en av få – har forstått denne sannheten.

    Hvis du VIRKELIG trodde at alle som ikke tror som deg går fortapt, er det langt mer enn en «motivasjon» for å forkynne. Det er en erkjennelse som er slik at alt annet en å ofre hver eneste ressurs og hvert eneste minutt av jordelivet på å forkynne, blir direkte umoralsk.

    Men min erfaring er egentlig at gode kristne ikke bryr seg så veldig. Og vi skal ikke langt tilbake i historien før det ble regnet som en ekstra bonus for de frelste at de kunne se og høre lidelsene til de fortapte.

    Kommentar av Teo&Tao — juli 10, 2009 @ 10:20 am | Svar

  3. Det følgende er et forsøk, noen hypoterer til drøfting:

    Den tradisjonelle læren om helvete/fortapelse er selvfølgelig høyst problematisk og når «gal» tro blir domsgrunnlag blir denne læren direkte grotesk. I en førmoderne kulturkontekst kunne man kreve lydighet og underkastelse under den allment antatte sannhet eller den politisk og religiøse makten i samfunnet. Moderne kultur derimot forutsetter at mennesker er autonome og har rett til fri meningsdanning og frihet til å velge tro. Å straffe «gal» tro er selvfølgelig en krenkelse av menneskets autonomi og grunnleggende friheter. Denne læren krenker også en allmenn forståelse hva rettferdighet innebærer og av sammenhengen mellom straff og forbrytelse, når man tenker retributivistisk om straff (og det må vel være en forutsetning for denne læren?)

    Helveteslæren er selvfølgelig en kirkelig konstruksjon, et teologisk produkt av sin tid med utgangspunkt i noen bibelske tekster som er allt annet enn entydige. Det kan synes som om to ulike tankelinjer i det NT-lige materiale har inngått i en svært uheldig fusjon.

    Den ene tanken er ideen om Gud som opprettholder av en rettferdig verdensordning. Gud vil sørge for at rettferdigheten består gjennom å belønne det gode og straffe det onde. Det gode skal lønne seg og det onde skal gjerningsmannen svare for. Nettopp dette var det praktiske Guds bevis for Kant. Gud som garant for at rettferdigheten får det siste ord. Også i de andre verdensreligioner er detet et hovedpunkt at rettferdigheten skal bestå uavkortet. (For eksempel hinduismens dharma og karma lære ivaretar nettopp dette). Kristendommens løsning på hvordan rettferdigheten skal ivaretas er tanken om dommedag, et oppgør hvor de som har gjort ondt skal stå tilrette for sine gjerninger og menneskers godhet belønnes. I protestantisk kristendom har den bibelske ideen om at godhet skal belønnes blitt undertrykket. Den passer ikke inn i den teologisk skjematikken.

    Den andre ideen er ideen om frelse som ufortjent gave som vel kan velges bort, men er forankret i Kristus hendelsen som noe som er skjedd historisk og offentlig. Denne teologien ble først systematisk utformet av Paulus i et oppgjør med jødisk lovfromhet, som forutsatte av frelsen var partikulær (for fromme jøder) og basert på den jødiske loven som ikke skilte mellom det etniske og det universelle. Å velge bort gaven innbærer fortapelse, ikke som straff, men i form av tap av det evig liv. Det er ikke logisk å tenke seg at tap av gaven «det evige liv» også i tillegg skal medføre straff.

    I evangeliene synes det å være slik at fortapelse er å gå tapt for Gud. Det er Gud som taper eller mister noe av verdi (jfr lignelsene i Luk 15). Gud er her en Gud som søker opp det fortapte. Jesus definerer sin misjon som det å oppsøke de syke/ de fortapte. Hvis Gud lykkes med sin misjon har universalistene rett. Og det får vi håpe på at han gjør! Derimot er det ikke Guds oppgave å kaste noen fortapte i helvete, men Gud er den som garanterer for at rettferdigheten står ved lag og at ondskapen som har fått utfolde seg skal dømmes.

    Kommentar av Åge — juli 16, 2009 @ 11:00 pm | Svar

  4. Amen!

    Kommentar av Teo&Tao — juli 17, 2009 @ 8:23 am | Svar

  5. Dette er da ikke et spørsmål om hva jeg eller du vil.
    Det er Guds arbeid og Guds frelsesplan vi bare ser brokker og småsmuler av.
    Institusjonene søker makt over sjelene for å få opprettholdt behovet for seg selv.
    Men Gud gjør det han selv vil. Så har vi spørsmål til ham så bør vi stille dem til ham.

    Kommentar av Predikeren — juli 19, 2009 @ 8:12 pm | Svar

  6. Joda, Predikeren. Hva jeg velger å heie på og hva jeg velger å tilbe, er i høyeste grad et spørsmål om hva jeg vil.

    Kommentar av Teo&Tao — juli 19, 2009 @ 9:46 pm | Svar

  7. Ja, selvsagt velger du hva du vil heie på! Det er vi enige om!
    Men det har jo ingen innvirkning på Guds planer og arbeid.

    Kommentar av predikeren — juli 22, 2009 @ 6:35 pm | Svar

  8. Nei, ingen innvirkning. Problemet er bare at ingen kan si noe sikkert om Guds planer og arbeid, ikke engang om Guds påståtte eksistens. Dine påstander er overhodet ikke mer sannsynliggjort enn mine.

    Hvordan vi forestiller oss Gud, er derfor et spørsmål om hva vi VELGER å tro – eller mistro.

    Og her vil jeg insistere på at Gud – i den grad noe sånt finnes – ikke stryker på etikken, slik en eksklusivistisk frelsesforestilling forutsetter. Det ville nemlig vært for grusomt.

    Kommentar av Teo&Tao — juli 22, 2009 @ 10:55 pm | Svar

  9. Hvis man spiller kort, eller et annet spill, eller lærer et yrke, eller en fremgangsmåte, så er det klart at man når som helst kan bryte med spillereglene, oppskriftene, reglene… og settee dem under debatt… eller ta helt avstand fra fremgangsmåtene..
    Men man må kunne reglene for å kunne bryte dem på eksperimentelt og fruktbart vis. Kan man ikke reglene for perspektivtegning kan man ikke «feike» eksperimenterende kunst. Man kan bare «lure» dem som heller ikke kan reglene.
    Når du snakker om å velge er jeg enig i det, men hva slags valg er det dersom man ikke kjenner Guds plan? Hva velger du da? For din opptatthet av dette viser din tro, men innholdet av dine ord viser at du er sint på innholdet i din tro.
    Er det så enkelt for deg: Bare velge! Så hvorfor velger du deg ikke en Gud du er glad for, en du er enig med?

    Kommentar av predikeren — juli 23, 2009 @ 8:24 am | Svar

  10. Sint på innholdet i min tro?

    Godt formulert, Predikeren. I en viss forstand gir jeg deg rett. Jeg er sint på mye av det som religiøse autoriteter har presentert som «sannhet», og som de krever at man skal underkaste seg. Jeg har sett og erfart hvor mye dette grumset kan ødelegge, under dekke av å representere Jesus.

    Du glemmer at spillereglene er lagd av mennesker.

    Er det så enkelt for deg: Å underkaste seg og ikke stille ytterligere spørsmål?

    Kommentar av Teo&Tao — juli 23, 2009 @ 9:42 am | Svar

  11. Jeg spør kontinuerlig, leser bibelen , teologiske bøker, andre religioner, og tenker på hvordan jeg opplever det jeg prøver ut i mitt eget liv. Jeg tror ikke da at jeg «har rett» i det jeg kommer frem til, men jeg kjenner igjen mange følelser og tanker jeg har hatt selv i prosessene.
    Så når jeg leser om israels hyrder, at de ikke «førte dem til friskt vann og grønne enger», men ga dem uttørrede kilder og ørken. At hyrdene ikke passet på dem, mot farer og ville dyr, fordi hyrdene bare var opptatt av seg selv! Så får jeg et mer kritisk syn på dem som skal være våre sjeleveiledere! Og på innholdet av deres forkynnelse! Hvorfor liker de å forkynne helvetesstraffer når Jesus seiret over Døden og utsonet all synd? Hvorfor? Jo for da «trenger» vi ikke frykte noe, og vi trenger ikke prestens «tjeneste», for all tjeneste er ferdig. Jeg trenger bare en «hyrde» som viser meg «hvor vannet er og hvor det grønne gresset er»!

    Men prestene og kirkene trenger folk som går der. For å få folk til å gå der har de lang tradisjon i å «holde det glade budskapet litt unna»:
    Det er ikke helt trygt det Jesus gjorde! sier de.
    » Du må gjøre noe selv, vet du!» sier de.
    «Du er en synder, vet du» sier de.
    «Ikke vær overmodig!» sier de.
    Og slik opprettholder de angsten fra det gamle testamentets «lov og ofring», for da er det bruk for dem og for kirkens tjenester, hvor de selv kan dele ut små gjerrige porsoner av nåden, som de «har enerett» på!

    Unnskyld meg, men jeg hater denne smålige fryktforkynnelsen.
    Når Jesus har overvunnet døden, da er den overvunnet! Når Gud forkynner det glade budskap, da gleder jeg meg!
    Det Gud gjør varer evig!

    Kommentar av predikeren — juli 23, 2009 @ 7:12 pm | Svar

  12. Jeg er stygt redd for at vi er mer på linje enn jeg trodde, prediker.

    Kommentar av Teo&Tao — juli 23, 2009 @ 7:15 pm | Svar

  13. Jeg tror du ville like å lese Gabriel Scotts «Det gyldne evangelium»!
    Den tar dette vi snakker om nå på kornet! Lettlest og med humor, men inderlig og dyp samtidig.
    Anbefales!

    Kommentar av predikeren — juli 24, 2009 @ 2:05 am | Svar

  14. Hei Teo&Tao.

    Vil bare uttrykke min store glede over det jeg leser på denne lakmus-tråden på bloggen din her. Selv er jeg ikke en -ist av noe slag, og jeg forkynner ikke noen -isme av noe slag, men jeg tror at Guds Ord, de hellige skriftene som nedtegnet av inspirerte mennesker på hebraisk, kaldeisk og gresk (når disse er oversatt riktig) forkynner at «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden… 1. Mos 1:1 –> …og Gud skal være alt i alle 1. Kor 15:28.»

    Det blir lett ensomt å utfordre alle den kristne religions hellige kuer alene. Godt å se at det er flere som faktisk er villige til å TENKE og bruke den fornuften, logiske sansen og nestekjærligheten vår Gud i Sin store ynde har gitt oss… dette på tross av at den kristne religions flertall forteller oss at vi må vende all reell menneskelig og Gudgitte fornuft og normale forståelse av rettferd ryggen, fordi Gud har en rettferdsforståelse som er så til de grader hevet over vår ynkelige menneskelige evne til å forstå. Det de faktisk sier er at selv om vi som mennesker har en Gudgitt iboende rettferdsforståelse, så er Guds rettferdighet på et så mye høyere nivå, at det legitimerer at kjærligheten til størsteparten av de vår Herre Kristus døde for faktisk BLIR TIL HAT! Det skal for min del litt mer enn lett overtalelse til for at jeg skal kunne akseptere den ortodokse augustinske helveteslæren som et uttrykk for Guds kjærlighet og miskunn, som begge er atributter ved Gud som angivelig varer evig!!!

    Takk for initiativet ditt til lakmustesten.
    Må Herren rikelig velsigne deg og ditt hus!

    Signa hilsen
    Eric

    Kommentar av Eric Perroud — april 9, 2010 @ 6:53 pm | Svar

  15. Hei, Eric
    Jeg vandret litt rundt «hos deg», og jeg ser at dine erfaringer med helveteslæren er av den verste sorten.
    Da jeg leste sitater fra kjente kirkefedre, om å kunne se de «fortaptes pine», i innlegget om Kirkens Ånd,
    klarte jeg ikke å fullføre lesningen. Det var for kvalmende for meg. Slike holdninger gjør meg virkelig mørkredd, redd for oss mennesker, hva vi er i stand til av ondskap. Presteskapet er det mørkeste «skapet» i verden! På tide å gå ut av det «skapet» og ut i solen, og å be presteskapet flytte på seg så solen kan skinne på oss!

    Kommentar av predikeren — april 10, 2010 @ 5:45 am | Svar

  16. Hei predikeren!

    Takk for tilbakemeldinger, og kommentaren ang «Kirkens Ånd.» Helt enig med deg. Det tok meg lang tid å gjennomføre oversettelsesarbeidet med akkurat den artikkelen, rett og slett fordi det til tider ble for tøft psykisk og skulle prøve å uttrykke på norsk slike demoniske læresetninger.

    «Kirkens Ånd» er forferdelig lesning, men jeg følte likevel at den var veldig viktig å få frem på norsk, for dette er vår kristne religiøse arv dere. Dette er hva det kristne flertallet EGENTLIG tror, selv om de aldri tør være ærlige med verden rundt seg, og det er noe av det jeg slet mest med da jeg selv var en «klassisk helvetestroende,» denne totale mangelen på kjærlighet til alle våre medmennesker utenfor våre trygge kirkevegger. Stort sett ALLE de jeg vanket med i den menigheten jeg var en del av før viste vel fint lite mer enn total likegyldighet overfor de som «går fortapt.» Jeg tenkte «Pokker heller kjære bror eller søster… hvis du virkelig tror at dette er dine medmenneskers evige skjebne, så SI NOE!! SI HVA SOM HELST, MEN SI I ALLE FALL NOE!!! Hvordan kan du påstå å «elske» disse menneskene hvis du ikke en gang er villig til å si noe?» Naboens hus brenner, men jeg holder heller kjeft… for de er så ubehagelig skjønner du….

    Dette er litt kontroversielt, men jeg må innrømme at jeg har mer respekt for en real «svovelforkynner» som er villig til å formidle det han er overbevist om at er sant i henhold til den åpenbaring han så langt har i skriftene, og som faktisk tror at evangeliet er «turn og burn,» enn en som egentlig tror AKKURAT DET SAMME, men som velger å holde kjeft… Førstnevnte handler i alle fall i tråd med sin tro….

    George Rogers skrev i 1839 følgende:

    “Allmektige Gud! Mennesket, i det han fremstiller Din karakter, har dyppet sin penn ned i de mørkeste fargetoner av sitt eget hjerte!”

    Hvor sant er ikke dette!

    I forhold til diverse kirkefedre og andre som måtte fare med dette hedenske helvetesvrøvlet, så vil jeg si som Andrew Jukes en gang skrev:

    ”Det er ikke opp til meg å dømme Guds hellige som har gått forut. Deres dom er med Herren, og deres arbeid med deres Gud. Men når jeg tenker på ordene, ikke fra de kjødligsinnede og profane, men de selv fra noen av Guds kjære barn i den lange natt, da ”dyret” som likner ”et lam og talte som en drage,” hadde herredømme; når jeg finner at Augustin uttaler at ”selv om spedbarn som forlater kroppen [dør] uten dåp vil være i den mildeste fordømmelse av dem alle, er han skyldig i et stort bedrag, og bedrar også seg selv, han som forkynner at de ikke kommer til å være i fordømmelse,” og mener ved det selvfølgelig uendelig straff. Eller Thomas Aquinas; ”de frelstes lykksalighet kan behage dem mer, og de kan gi mer rikelig takk til Gud for den, at de tillates å bivåne straffen av de ugudelige;” eller Peter Lombard, at ”de utvalgte, mens de ser den ubeskrivelige lidelsen til de ugudelige, ikke kommer til å affekteres av sorg, men heller mettes med glede ved det synet, og gi takk til Gud for deres egen frelse;” eller Luther at; ”det er den høyeste grad av tillit [til Gud] å tro at Gud er barmhjertig, som frelser så få og fordømmer så mange, å tro at Han er rettferdig, som av Sin egen vilje gjør oss fortjent til fordømmelse.”

    …når jeg minnes at slike menn har sagt slike ting, og at ord som dette har blitt godkjent av kristne, kan jeg ikke annet enn å falle på kne og be om at slik en natt ikke vender tilbake, og at Herren, der hvor den fortsatt tynger menneskers hjerter, vil spre den.

    ”Jesus gråt.” (Joh 11:35)

    Kommentar av Eric Perroud — april 10, 2010 @ 9:47 pm | Svar

  17. Om jeg forsto nettstedet ditt riktig, så er dere flere, slik at dere har et fellesskap. Det er fint for det er en ensom oppgave du har tatt på deg.
    Jeg ønsker for dere at arbeidet deres må bli mange til hjelp og trøst!

    Kommentar av predikeren — april 11, 2010 @ 7:40 pm | Svar

  18. Tusen takk for det! Det håper vi også! 🙂

    Ja, vi er et fellesskap, men det er så langt kun Vegard Rydh og undertegnede som skriver. En holder til i Little Rock, Arkansas, et par i Oslo, en i Bærum, en i Lyngdal, noen i Asker og så er det kona og jeg som er nyflytta til Vestlandet. Vi bodde alle sammen samlet på østlandet før (inkl. amerikaneren), så da hadde vi regelmessige fellesskap. Nå derimot har Herren spredt oss litt, så det blir et nettfellesskap i hovedsak, men vi legger opp til å treffes noen ganger i løpet av året.

    Det kan være litt ensomt å ikke kunne ha fellesskap med likesinnede ansikt til ansikt regelmessig. Her borte hender det at vi deltar i en slags husmenighet, men det blir liksom ikke helt det samme når du VET at hvis du utfordrer vedtatte doktriner, så kommer den pinlige stillheten…

    Jeg har skrevet litt med Martin Zender (www.martinzender.com) og han kunne fortelle at han har vært igjennom akkurat det samme… dette med denne ensomheten, og at det føles som om man er alene i verden om å proklamere evangeliet om de gode nyheter. Han sa han trodde at Gud med vilje og hensikt holder oss (som tror på verdens forlikelse i Kristus) spredt enn så lenge, men at alt peker frem mot en fantastisk avslutning på dette eon før Herren kommer tilbake for å opprette sitt rike.

    Hva med deg? Felleskap? Religiøs bakgrunn? Ser ut som du har en godt etablert blogg… du har sikkert mange lesere. Hvis du finner noe på sidene våre som du ønsker å poste på bloggen din, så må du bare gjøre det. Du har sikkert mange flere lesere enn oss. Bare gode nyheter kommer ut, så er det bra.

    Eric

    Kommentar av Eric Perroud — april 13, 2010 @ 6:08 pm | Svar

  19. Hei, Zender kjenner jeg ikke til, men jeg ser at han har skrevet endel det går ann å sette seg inn i, det får bli til sommeren.
    Lyngdal gir meg gode vibber; derfra kom en gammel legpredikant som het Aurebekk; noen få timer under hans talerstol har betydd mye for meg. Han forkynte betingelsesløs nåde, hvor gud er den aktive frelser. På 60/70 tallet var han gammel hvithåret og nærmest gjennomsiktig, men på talerstolen ble han en sterk åndskjempe.
    Etter å ha hørt ham ble alle mennesker «min menighet» og verden «vårt Gudshus». Bibelen og alt det skapte vitner om Gud. Og jeg kan aldri gi min deltagelse til en trang, maktmisbrukende menighet; slik maktmisbruk som holder menneskene i førkristen angst og trelledom.
    Jeg tror ikke at jeg har funnet Sannheten slik at jeg har rett og andre feil;da blir alt like trangt som i indremisjonen, jeg tror Sannheten lette til han fant oss og i glede over å ha funnet oss kjøpte han hele den verden han hadde skapt. Jeg lar meg glede av rennende vann, lyng og mose mens jeg grubler over Guds «dabar».
    Og så liker jeg å titte innom bloggen til Taoteo, han er en sint og varmhjertet blogger.

    Kommentar av Anonym — april 13, 2010 @ 7:57 pm | Svar

  20. Hei, plutselig ble jeg anonym på svaret mitt.Pussig.

    Kommentar av Predikeren — april 13, 2010 @ 8:01 pm | Svar

  21. Så sant, så sant….guds nåde, miskunnhet og frelse ER faktisk betingelsesløs. Fullstendig betingelsesløs! De fleste krisnte forkynner at Guds kjærlighet er betingelsesløs på den betingelsen at du elsker Ham FØRST! De vil ikke innrømme det, men det er faktisk konsekvensen av denne doktrinen om frelse ved egenvilje. For hvis det faktisk er GUD som «er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje» (Fil 2:13), så er det jo ingenting JEG kan bidra med…. og mennesket er av naturen selvrettferdig. Det hjelper ikke å si at «ALT er av nåde, ALT er av Gud, det var JESUS som frelste MEG» hvis jeg likevel tror at det var jeg selv som gav Herren Jesus tillatelse til å frelse meg ved å begynne å tro på ham av meg selv… Ef 2.8: for av nåde er dere frelst, ved troen, og dette er IKKE av dere selv det er Guds GAVE. Ef. 2:10: For vi er HANS verk…..

    Zender har mye bra kombinert med lav terskel og god humor. Martin Zender og Dan Sheridan har nå blitt sparket av kristen radio tre ganger. Alle programmene kan lastes ned her (anbefales):

    http://www.salvationofall-av.org/indexEN/Zender/Zender.htm

    enjoy! 🙂

    Kommentar av Eric Perroud — april 15, 2010 @ 9:07 pm | Svar

  22. Nettopp. Det heter tvert om at vi elsker fordi han elsket oss først. For det er Guds arbeid å være såmann og den som gir vekst.
    I dette er gleden, og om jeg skulle bekymre meg for at «mitt jordsmonn er ved veien eller på stengrunn» så legges den bekymringen i Guds hender. Så kan jeg, som barn i huset,løpe ut og inn i frihet og nyte Guds yndest og husets velsignelser.Kanhende blir jeg engang såpass «voksen» at Gud kan legge ansvar også på meg, så jeg kan delta i hans arbeid, og ikke bare i barnslig uforstand, tøve det til.

    Kommentar av predikeren — april 16, 2010 @ 5:36 am | Svar

  23. ….og til det sier jeg et rungede AAAAAAAAMENSANN! 🙂

    Kommentar av Eric Perroud — april 17, 2010 @ 11:07 am | Svar

  24. Kristen universialist her. Savner fellesskap med andre universialister. Noen tips?

    Kommentar av Svalinn — juni 5, 2012 @ 9:39 pm | Svar

  25. I don’t know whether it’s just me or if perhaps everyone
    else experiencing problems with your blog. It appears as though some
    of the written text in your posts are running off the screen.

    Can someone else please provide feedback and let me know if this is happening to them too?
    This might be a problem with my internet browser
    because I’ve had this happen before. Cheers

    Kommentar av Tutoring — september 24, 2012 @ 12:52 pm | Svar

  26. I never, ever would have thought I would need to understand this,
    but thank goodness for the web

    Kommentar av Shameem Chowdhury — oktober 6, 2012 @ 3:33 am | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere like this: