Teo & Tao

januar 24, 2009

Evangeliet etter Miles Davis

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 11:40 pm

Evangelietekstene er samples og loops av et originalt livsverk, isolert fra sin opprinnelige kontekst og satt inn i en ny. Og enda en ny. Tenker jeg.

Den siste tiden har jeg hatt «Panthalassa – the music of miles davis – 1969 – 1974» gående i mp3-spilleren på vei til og fra jobb. Dette er et fascinerende stykke jazz-/electronica-musikk hvor originale innspiller av trompeteren Miles Davis er «klippet» ut av sin opprinnelige sammenheng og satt inn i et nytt, kontemporært og elektronisk landskap – satt i scene av Bill Laswell.

Det er spennende, ikke minst hvis man kjenner originalinnspillingene. Den samme trompetsoloen uttrykker noe helt annet når den skifter musikalske omgivelser. Kjenner man ikke originalinnspillingene, blir det en nesten umulig oppgave å skulle rekonstruere hvilken musikalsk samtale Miles Davis egentlig deltok i da han spilte som han spilte.

Og jeg tenker at dette på mange måter er analogt til evangelietekstenes beretninger om Jesus.

Jesu ord og historiene om ham framstår som brokker, løsrevet fra sin opprinnelige kontekst. De er samplet inn i nye sammenhenger, nye tekster, nye teologier, nye virkelighetsbilder, nye landskaper.

For meg framstår evangelienes beretninger om Jesus som mytiske, fortettede og stiliserte tåkelandskaper hvor det historiske blir borte. En stemme  som formodentlig skriver seg fra den historiske skikkelsen Jesus fra Nasaret er lagt oppå ny musikk, lag på lag.

Den historiske originalen finnes ikke lenger. Mastertapen med de opprinnelige sessionene er gått tapt. Alt vi har er samples, som går i loop.

januar 14, 2009

Jeg føler for en liten presisering angående mobbens motiver

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 12:54 pm

I forrige bloggpost skrev jeg at vi må forsøke å forstå motivene til steinkastende ungdommer, i stedet for å ty til demoniserende og dømmende karakteristikker som reduserer dem til «hat» og «ondskap». Hvorfor er det så viktig?

Jo, blant annet fordi vi ikke ønsker slike tilstander som beskrives fra ghetto-forsteder rundt Paris og tilsvarende.

En ting er sikkert: Er det noe som ikke har manglet der problemene med voldelige ungdomsopptøyer har vokst seg uhåndterlige, er det harde fordømmelser av aktørene.

Men når man nøyer seg med å kategorisere handlingene som utslag av «hat» og «ondskap», får man ikke øye på fremmedgjøringen og stigmatiseringen som mange minoritetsungdommer i ghetto-forstedene føler seg utsatt for fra et storsamfunn som ikke inkluderer dem.

Ser man ikke dette, forblir volden et mysterium. Og så lenge volden er et mysterium, blir vi ikke kvitt den.

Vi kan selvsagt sette «halve befolkningen» i fengsel, som i USA, men volden er der like fordømt.

Alle ble overrasket over at unge gutter oppvokst i Storbritannia sprengte seg seg selv i selvmordsaksjonen på busser og t-banen i London. Hadde vi brydd oss med å leve oss inn i disse ungguttenes motiver – sett virkeligheten fra deres perspektiv – ville vi kanskje blitt mindre overrasket.

Kanskje vi også kunne gjort noe før det var for sent.

Ja. Jeg vet at dette er lettere sagt enn gjort. For all del.

januar 12, 2009

Når religionen blokkerer empatien, forsvinner alle motiver

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 10:38 pm

Uten empati er det ikke mulig å forstå andre menneskers motiver for å handle som de gjør. Det er derfor religiøse fundamentalister forklarer alt de ikke liker med «hat» og «ondskap».

Etter de voldelige demonstrasjonene i Oslo mot Israels krigføring i Gaza de siste dagene, hagler beskyldningene mot steinkastende demonstranter. Særlig fra «israelvenner» på kristenfundamentalistisk høyreside beveger karakteristikkene seg farlig nær rasismen.

Man sier: De er «onde». De er drevet av «onde åndsmakter» (islam, med andre ord). De er «pøbler». De har øyne som «lyser av hat».

Og så videre. Slike karakteristikker utdeles rundhåndet til personer man vet i mange tilfeller faktisk er barn.

Det skulle ikke mer enn litt steinkasting til før kristenfundamentalistene glemte alt Jesus burde ha lært dem om å se det andre mennesket. I stemplingen vises det ingen nåde. Døm dem hardt og kast dem ut! På en blogg drevet av en profilert pastor leste jeg en oppfordring til politiet om å skyte med skarpt neste gang. Den ble rett nok slettet etter litt påtrykk utenfra. Men ellers synes det som om det er helt akseptabelt å hevde at «islamistene» må kastes ut av landet og «tilbake dit de kom fra».

Det måtte en hedning til – barnepsykolog Magne Raundalen – for å minne om at det faktisk finnes mennesker og årsaker bak adferden, at handlingene i seg selv ikke er selvforklarende. Til Vårt Land forsøkte Raundalen å minne om at disse tenåringsguttene godt kan bære med seg ubearbeidede krigstraumer som kanaliseres ut i raseri og frustrasjon. Det beste vi kan gjøre for dem, er å tilby dem faglig forsvarlig hjelp.

Kristenfolkets medisin, derimot, er å demonisere dem.

Det passer så altfor godt inn i det store fiendebildet av palestinere i særdeleshet, av arabere i sin alminnelighet og med islam som toppen på den djevelske kransekake.

Betyr dette at handlingene er akseptable? Nei, selvsagt ikke. Men vi bør tenke på at akseptabel framferd i en demokratisk rettsstat må læres. Og det er vanskelig. Herlighet, kristenfundamentalistene klarer det ikke selv engang – ikke hvis vi skal legge vekt på graden av respekt for mennesker som lever, tenker og tror annerledes enn dem selv.

Hvis man vil forstå og forklare menneskers adferd, trenger man empati – altså innlevelsesevne. Det handler om evnen og viljen til å ta en annens perspektiv, å forsøke å se virkeligheten med andres øyne.

Det kan se ut som om det er ett eller annet trekk i fundamentalistisk religiøsitet som blokkerer empatien. Man klarer ikke å se andre menneskers motiver for å handle som de gjør. Dermed har man ingen annen forklaring enn at den steinkastende demonstranten er «ond».

Og for den saks skyld: Man klarer ikke å se at det kristne, homofile paret som gjerne vil gifte seg i kirken, kan drives av noe annet enn et «ønske om å ødelegge kirken», som jeg har sett en rekke fundamentalister hevde offentlig.

Det paradoksale er at kristenfundamentalister samtidig insisterer på at pene motiver og gode intensjoner skal veie tyngre enn tyngst når det dreier seg om dem selv eller noen de liker. Israel – for eksempel – skal ikke bedømmes etter den lidelsen som landets styrker påfører sivile i Gaza, men etter deres edle motiver om selvforsvar.

At noen former for kristen religiøsitet blokkerer empatien, sier noe om avstanden til opphavsmannen. Noe av det mest radikale hos Jesus er jo nettopp evnen til å se mennesket bak det ytre, bak handlinger, adferd, status og – til og med – moral. Evangeliet er på mange måter å opphøye empatien til Gud.

Det er en forslitt frase å spørre seg hva Jesus ville ha gjort i en aktuell situasjon. Det kan vi selvsagt aldri vite, men jeg har liksom så vanskelig for å se for meg at Jesus ville slengt seg på hylekoret som hevder at tenåringer er drevet av hat og ondskap.

januar 8, 2009

Den humanistiske rettsstaten virker som den skal

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 11:40 pm

Etter en kveld med demonstrasjoner i Oslo sentrum, noterer jeg følgende:

  • Kristne og/eller høyreorienterte «israelvenner», med tilhørende bloggsfære og presse, velger(?) å ignorere den store, fredelige massemarkeringen i sympati med krigens ofre. I stedet later de som om palestinernes perspektiv utelukkende er representert ved marginal, steinkastende pøbel.
  • Den humanistiske rettsstaten har igjen demonstrert vitalitet ved at store politistyrker ble satt inn for å beskytte «israelvennenes» rett til å demonstrere og ytre seg. Det er flott, men samtidig skal vi huske at de samme miljøene som nyter godt av politiets selvsagte beskyttelse under demonstrasjonene sine, i overimorgen kommer til å gjenta forestillingene om at de er forfulgt og diskriminert av den sekulære, humanismebaserte staten.
  • Av en eller annen grunn har kristne og/eller høyreorienterte «israelvenner» behov for å demonstrere FOR krigshandlinger. Enda en gang. At denne formen for religiøst fanatisk voldsromantikk virker ekstremt provoserende på unge mennesker som har hjerte og røtter på den undertrykte siden, er ikke så vanskelig å forstå. Både av respekt for krigens ofre og for å unngå å provosere til unødig gatevold i Oslo, burde de såkalte «israelvennene» holdt seg hjemme. Da de likevel valgte å gjennomføre aksjonen sin, hadde de selvsagt krav på beskyttelse. Noe de fikk.

januar 1, 2009

Kristenfundamentalister i blodtåka over Gaza-angrep

Filed under: Religion — Teo&Tao @ 10:53 pm
Tags: , , , ,

Utilslørt hat og rasisme, paret med sjuskete omgang med fakta. Dette er oppskriften når kristne israelvenner står på sidelinjen og applauderer krigshandlingene på Gazastripen.

Tidligere har jeg skrevet om hvordan kristen fundamentalistme skaper og legitimerer vold. Til nå har jeg fokusert særlig på familievold, som både begrunnes og unnskyldes direkte i selve religionen.

Nå tydeliggjøres en annen arena for de voldsromantiske trekkene i vestlig kristenfundamentalisme: Midtøsten.

På diskusjonsforumet til den kristne avisa Vårt Land, utfolder hatet seg på et slikt nivå at man kan spørre hvordan en angivelig seriøs avis kan medvirke som formidlingskanal.

Jubelen over angrepene avløses av hatefulle erklæringer om hvordan «muhammedanerne» dyrker satan og ofrer sine barn.

Ikke ett eneste sted referer disse menneskene til Jesus. Jeg tror jeg vet hvorfor.

Du finner ordskiftet hos Vårt Land her. Husk spypose.

Blogg på WordPress.com.