Huff og huff, nå kommer muslimene og tar oss. Snart er vi snikislamisert, alle som én. Eller heter det snikislamifisert?
Uansett hva det heter, frykten bunner i den angivelig voldsomme innvandringen av muslimer fra muslimske land, samtidig som disse muslimene visstnok formerer seg som… nåja. De får gjerne flere barn enn etniske nordmenn.
Når nordmenn får mange barn, kalles det å hegne om familieverdier. Når muslimer får mange barn, handler det om å skaffe seg verdensherredømme. For noen ganger framstilles det nemlig som disse snikene – muslimene – har en konspirativ, samlet agenda som går ut på å erobre Europa med en strategi som best kan beskrives som en trojansk hest av barnefødsler med påfølgende selvmordsbomberislamistindoktrinering.
Det er ille. Ja, det er forferdelig ille. Det er så ille at ledende politikere ikke klarer å bestemme seg for om det er radikal islam eller radikal islamisme vi skal frykte. Ingen av begrepene er definert, men ille er det opplagt.
Hva skal vi stille opp med mot slikt? Hvordan kan vi unngå at vårt elskede, kjære, kristne Norge blir en snikmuslimsk stat i full blomst om mindre enn hundre år?
Jo, det er enkelt:
Vi åpner grensene og slipper inn horder med:
hinduer
buddhister
sikher
jøder
katolikker
ateister
ortodokse
bahaier
evangelikale
og så videre.
Verre er det faktisk ikke.
Ja så enkelt er det rett og slett.
Takk for godt innlegg – som vanlig
Comment av Irini — mai 12, 2009 @ 9:59 pm |
HAhaha! Genialt!!
Comment av Kuleknut — mai 15, 2009 @ 3:08 am |
Å regulere innvandringen ved grønne kort er en måte å gjøre det på. Man deler antall kort på forskjellige land og kulturer og så trekkes det lodd.
De kriteriene vi bruker er helt umulig.Som at en rømt forfulgt fange skal ha autentiske dokumenter. Fra hvem?
Comment av Ramaskriket — mai 16, 2009 @ 8:19 pm |
Godt poeng, Ramaskriket. Det er et hovedproblem at når staten skal avgjøre hvem som er verdige til opphold i Norge, baserer man seg utelukkende på FORTID. Personen må kunne vise til en troverdig lidelseshistorie som innfrir bestemte kriterier.
Men i virkeligheten er det ikke alltid slik at det er fortiden – og graden av lidelseshistorie – som avgjør hvem som fungerer i det norske samfunnet eller ikke. Dermed får vi slike tragiske historier om veltilpassede mennesker i full jobb og med familie som kastes ut – siden de ikke har en tilstrekkelig lidelsesfull fortid å vise til.
På en eller annen måte må man også vurdere nåtid og estimert framtid, mener jeg. Er det sannsynlig at et menneske har en noenlunde sunn tilknytning til dette samfunnet, og er det sannsynlig at vedkommende vil bidra positivt i fremtiden, så er det ingen grunn til å kaste dem ut.
Comment av Teo&Tao — mai 17, 2009 @ 4:31 pm |
Islamifisering er en merkverdig perspektiv og fokuset på særbehandling som FrP er så opptatt med er veldig avsporende og preges av manglende raushet og liberalitet.
På den annen side er det noen vanskelige spørsmål knyttet til religionen islam, ikke bare i dens fundamentalistiske versjoner, som henger sammen med islam som en førmoderne religion i møte med moderniteten. Klarer den muslimske verden å utvikle en moderne islam (ut over et par universitetsmiljøer i Europa) eller blir den i hovedsak antimoderne og fundamentalistisk. Det avhenger av hvordan de sentrale muslimske miljøene selv vil tolke islam.
I hvilken grad vil islam hindre den ikke-sekulariserte muslim i å støtte det liberale demokrati, skille mellom politisk og åndelig autoritet, drive kritisk vitenskap, skille mellom religion og juss, støtte full religionsfrihet, og i det hele forholde seg positivt og bejaende til modernitet.
Islam som religion er sterkt teosentrisk og normativ. Kan islam utvikle større rom for individuell subjektivitet og frihet, større toleranse for avvik, tillatelse til historisk forskning på islams hellige tekster, og en ikke en fullt så absolutt autoritet knyttet til Koranen?
Kan islam forstås på måter som er forenlig med liberalitet, aksept av at homofile ikke straffes for sin legning, at kvinnen likestilles med mannen i reell forstand, at frafall fra islam ikke er straffbart, at statens legitimitet ikke er religiøst betinget, men at religionen tvert om begrunner legitimiteten og nødvendigheten av den verdslige stat.
Jeg vet ikke, det vil vise seg.
En problematisk tradisjon i islam er den prinsipielle avvisningen av skillet mellom religiøst og sekulært, mellom religiøs og politisk makt. Det har selvfølgelig vokst fram institusjonelle forskjeller mellom stat og religion i de muslimske områdene, men dette skillet har ikke blitt teologisk anerkjent i islamsk tenkning. Det fins ”strengt tatt ikke noen egen statsteori eller noen selvstendig politisk filosofi i islam. Den politiske refleksjonen er en del av den teologiske jussen” (Lars Gule: Islam og det moderne 2006)
Det er å håpe at det blir mulig for ikkesekulariserte muslimer å utvikle en form for moderne islam, ikke bare som løsrevne praksiser, men en helhetlig islamforståelse som gir rom for differansiering og en religionsuavhengig fornuft-basert politikk med islamsk legitimitet. Men dette synes å kreve en nytolkende begivenhet på linje med den lutherske reformasjonen i kristendommens historie.
Intervjuet med Trygve E. Wyller, dekan på TF, (Vet for lite om religion) synes jeg er interesant i denne sammenheng, se http://www.klassekampen.no/56045/article/item/null#
Comment av Åge — mai 17, 2009 @ 10:42 pm |
Muslimene har et livsfarlig syn på sønnen. Det er ikke uten grunn at de på Eidsvold besluttet å utestenge muhammedanere fra riket.
INVITASJON
Ta en titt på bloggen min!
Du må tro at den er fin.
Dikt jeg skriver – livet om.
Kom og voks ved blikk og dom!
Comment av Anders W. Ellingsen — mai 18, 2009 @ 10:56 pm |
Vel, Anders. Meg bekjent var det jøder og jesuitter som herrene på Eidsvoll ville utestenge fra riket. Jeg tror ikke de nevne muslimer i det hele tatt. Ellers er jeg helt enig i at det er mye som er problematisk med islam. Det meste er nevnt. Men synet deres på “Sønnen” synes jeg er ganske sympatisk, egentlig.
Comment av Teo&Tao — mai 19, 2009 @ 9:18 am |
Anders: Muslimer har ett annet syn på Jesus (sønnen) enn kristne selvfølgelig. Men hva er livsfarlig med det? Det hadde derimot vært livsfarlig om ikke andre livssynsgrupper enn kristne fikk uttrykke sine forståelser. Kristne har gode kanaler til å uttykke eget syn og evnt. polemisere mot andres i det norske samfunn.
Mitt samfunnsideal er et menneskerettighetsbasert liberalt demokrati hvor alle fritt fram må kunne mene og ytre det de vil så lenge andres grunnleggende rettigheter ikke krenkes.
Religioner kan (i allefall i førmoderne autoritære utgaver) ha idealer som muligens kan svekke disse verdiene. Det er legitimt å påvise slik muligheter og drive en partiell religionskritikk i forhold til dette.
Men jeg ser ingen grunn til å advare mot alternative kristologier, heller ikke slike som bryter med kristen tro. Muslimer har og bør ha full rett til å argumentere for sitt syn, og drive misjon i Norge. Jeg antar folk er i stand til å finne sitt eget syn og respekterer individets meningsdanning. Mennene på Eidsvoll forutsatte at Norge skulle være en konfesjonell stat. En slik statside som utelukker bestemte religioner er problematisk i forhold til et liberalt syn og på kollisjonskurs med retten til religionsfrihet.
Comment av Åge — mai 19, 2009 @ 3:37 pm |
Teo&Tao: Du har rett. Men spiller det noen rolle? Grunnen våre fedre hadde til å forby jesuitt- og munkeordener gjelder for islamister likegodt.
Åge: I alle hedenske religioner er det en forestilling om meningen med livet. Disse forestillingene er ikke norske og virker ødeleggende på moral og fellesskap. I Norge er Sønnen meningen med livet. Som kristne vet vi hva det vil si. Og som nordmenn er vi gitt et felles mål å jobbe for, nemlig Menneskesønnen slik han kulturelt er gitt. Muhammedanere har intet forhold til Sønnen. Det er en livsfarlig religion hvor mannen helliggjøres i kraft av høyverdighet og hvor korsfestingen av Kristus, av meningen med livet, avvises.
Comment av Anders W. Ellingsen — mai 19, 2009 @ 6:14 pm |
Islam er en monoteistisk religion med mye felles tradisjons- og ide-stoff med jødedom og kristendom. Den kan ikke kalles hedensk hvis du da ikke mer at alle ikke-kristne religioner er hedenske. Opprinnelig sikter hedensk til landsbefolkningsreligion den tiden kristendommen først fikk fotfeste i byene, men hadde større problemer å få gjennomslag på landet der de polyteistiske religioner fortsatt fantes. ”Hedenske” religioner er polyteistiske fruktbarhetsreligioner som for eks. norrøn religion som ble fortrengt av kristendommen. Dette er islam definitivt ikke.
Alle religioner og livssyn med har selvfølgelig alternative forståelser av meningen med livet og så må det være. Tenker du deg en situasjon hvor kristne skulle leve beskytte fra alle alternative tanker og livsforståelser? Det er i så fall en illusjon og en umulighet i en mer eller mindre globalisert verden. Problemet er vel heller at for mange kristne lever i sin egen kulturelle getto og for hjernevasket av fundamentalisme, til å leve med en trygg identitet i en flerreligiøs situasjon?
Comment av Åge — mai 19, 2009 @ 8:15 pm |
Må bare slutte meg til alle innlegg fra denne “Åge”, både disse på denne strengen, tidligere og framtidige.
Comment av Ramaskriket — mai 19, 2009 @ 9:06 pm |
Jeg registrerer at vår mann Anders ikke har særlig sans for trosfrihet. Islam bør forbys. “Munkeordener” likeså. Jødedom også, muligens. Men jeg tipper at han er den første til å protestere dersom noen krenker kristnes rettigheter.
Comment av Teo&Tao — mai 19, 2009 @ 9:58 pm |
EVANGELIUM
Sønnen er ansvaret, ektet og blitt.
Frelse og dom er han, som gudegitt.
Kyss ham. Hans vrede er fryktelig sterk.
Også hans glede hvis over et verk.
Sønnen ble drept, ble korsfestet og døde.
Målet er likevel drikke og føde.
Jesus sto opp igjen, sitter hos Gud.
Der er så visst ingen mangel på skrud.
Comment av Anders W. Ellingsen — mai 19, 2009 @ 10:14 pm |
Joda, men han kjemper jo ikke for seg selv og sine egne interesser. Han kjemper for Gud ved å identifisere seg med Gud. Og da, på guds vegne, må man kunne kreve litt respekt.
Comment av Ramaskriket — mai 19, 2009 @ 10:15 pm |
Ramaskriket: Det var da elskverdig av deg å gjøre, du med dine raffinerte språkspill og overlegne forståelse.
Comment av Åge — mai 19, 2009 @ 10:26 pm |
Og jeg opptrer med fullt navn: Jeg tror på Sønnen.
Comment av Anders W. Ellingsen — mai 19, 2009 @ 10:29 pm |
Jeg har sympati med dem som tror på Sønnen, Anders. Men jeg har overhodet ingen sans for dem som gjør det til en del av sitt eget fromhetsliv å nedvurdere andres tro, sågar ytre ønsker om å forby trosutrykk som ikke samsvarer med egen overbevisning. Slike holdninger finner i hvert fall ingen støtte hos Sønnen som du gjerne vil etterfølge.
Comment av Teo&Tao — mai 19, 2009 @ 10:34 pm |
Teo&Tao: I Norge er vi kristne. Kristus er meningen med oss.
Comment av Anders W. Ellingsen — mai 19, 2009 @ 11:00 pm |
Jeg har ikke noe sans for nasjonalister heller. Særlig ikke når de er religiøse og misbruker Jesus på den måten du gjør. Takk for besøket.
Comment av Teo&Tao — mai 19, 2009 @ 11:05 pm |
Noe av det viktigste en religion uttrykker er dens forståelse av det andre (det verdslig) og de andre (alternative religioner og livssyn). I dens forhold til det andre/de andre signaliserer den sine humanistiske eller antihumanistiske verdier og dens evne til å forhold seg konstruktivt og produktivt til det moderne samfunn.
Det fins ulike typer sekularitet over en skala fra det svært religionsfientlige og militante, til det religionsvennlige og positive. Jfr. sekularitet av tyrkisk, fransk og skandinavisk type. En interessant hypotese går ut på at liberal protestantisme, katolsk kristendom og islam bidrar til ulike typer sekularitet. Religioner som legitimerer sekularitet skaper stater med en mer avslappet og vennlig holdning til religion.
Denne liberale tilnærmingen i protestantismen hentet impulser fra Luthers skille mellom de to regimentene, det åndelige og det verdslige. Det verdslige regiment omfatter politikken, kulturen og vitenskapen og er like mye Guds område som det åndelige, men underkastet menneskelig fornuft. Bibelsk autoritet er uaktuell i politikken.
I følge Luther trenger ”Gud ikke noen kristne i det verdslige regiment. Keiseren behøver derfor ikke være hellig; for å kunne regjere behøver han ikke være en kristen. Det er tilstrekkelig om keiseren har fornuft. Slik opprettholder Gud også tyrkernes (muslimenes!) og tatarernes rike”. Mao. i staten skal fornuften og ikke religionen råde. En ikkereligiøs, verdslig stat basert på fornuft er det religionens oppgave å fremme!
Å tro at det andre har med Gud å gjøre og at det ikke er fremmed og farlig er ikke dumt.
I det åndelige regiment er ordet og dets overbevisningskraft det eneste maktmiddel. Verdslige maktmidler er her uakseptable. Heresier kan ikke forbys eller bekjempes med vold, kun med ord. Dette er den lutherske ”barnelærdom”.
Den såkalte differensieringen mellom kulturområder som begynte med Luther, og Luthers tradisjonskritiske bruk av skriften og hans individualisme som kommer til uttrykk i oppgjøret med den katolske kirken var alle skjellsettende og kjennetegnet en begynnende modernitet.
Om islam skal være en religion som ikke er dysfunksjonell i et moderne samfunn, behøver islam å redefine sitt forhold til det verdslige (i betydningen uavhengig av religiøse prinsipper) og til ikke-islam (krigens hus) som uorden, gudfientlig, farlig. Dvs. islam bør som enhver annen religion ikke kreve å være alt og totaltomfattende, men sette noen grenser for seg selv, dvs skape noen grunnleggende differansieringer. Ikke for å begrense Gud, men den religiøse tenkemåten. Luthers tenkemåte om det åndelige og det verdslige i en overgangsfase mellom det tradisjonelle og det tidligmoderne kunne kanskje være en god modell?
Comment av Åge — mai 20, 2009 @ 9:38 pm |
Åge skriver: “Mao. i staten skal fornuften og ikke religionen råde. En ikkereligiøs, verdslig stat basert på fornuft er det religionens oppgave å fremme!” Superinteressant. Og tiltredes! Ville gjerne hørt deg preke/samtalt mer om dette temaet, gjerne i relasjon til begreper som “Norge et kristent land”, “den kristne kulturarven”, KrF, etc.
Comment av Are Karlsen — juni 7, 2009 @ 11:35 pm |
Takk for hyggelig kommentar, Are. Det er store og viktige emner du nevner. Jeg planlegger å opprette en blogg på wordpress. Tittel: “Religion på godt og ondt”. Kommer der til å berøre denne type tematikk.
God sommer!
Comment av Åge — juni 19, 2009 @ 8:29 am |