Den humanistiske rettsstaten virker som den skal

Etter en kveld med demonstrasjoner i Oslo sentrum, noterer jeg følgende:

• Kristne og/eller høyreorienterte “israelvenner”, med tilhørende bloggsfære og presse, velger(?) å ignorere den store, fredelige massemarkeringen i sympati med krigens ofre. I stedet later de som om palestinernes perspektiv utelukkende er representert ved marginal, steinkastende pøbel.
• Den humanistiske rettsstaten har igjen demonstrert vitalitet ved at store politistyrker ble satt inn for å beskytte “israelvennenes” rett til å demonstrere og ytre seg. Det er flott, men samtidig skal vi huske at de samme miljøene som nyter godt av politiets selvsagte beskyttelse under demonstrasjonene sine, i overimorgen kommer til å gjenta forestillingene om at de er forfulgt og diskriminert av den sekulære, humanismebaserte staten.
• Av en eller annen grunn har kristne og/eller høyreorienterte “israelvenner” behov for å demonstrere FOR krigshandlinger. Enda en gang. At denne formen for religiøst fanatisk voldsromantikk virker ekstremt provoserende på unge mennesker som har hjerte og røtter på den undertrykte siden, er ikke så vanskelig å forstå. Både av respekt for krigens ofre og for å unngå å provosere til unødig gatevold i Oslo, burde de såkalte “israelvennene” holdt seg hjemme. Da de likevel valgte å gjennomføre aksjonen sin, hadde de selvsagt krav på beskyttelse. Noe de fikk.