Kampen ser ut til å krones med seier, i hvert fall på Kampen

Så er det på’n igjen med halleluja homo baluba igjen. Et homofilt par har fått partnerskapet sitt velsignet i en improvisert kirkelig handling i Kampen kirke i Oslo. På blogger, i debatter og i kristenpressen spruter hatfråden.

Igjen demonstreres dobbeltmoralen som preger store deler av homohaterne på høyre fløy. For hva kreves? Jo, at biskop Kvarme straks må få avsatt sognepresten i Kampen menighet fordi hun har vært ULYDIG.

Tenk det. Og dette kommer fra den samme fløyen som SELV oppfordrer til – sågar truer med og i ytterste fall organiserer – ulydighet mot biskoper de ikke liker.

SELV vil de med største selvfølgelighet ha anledning til å kunne “frasi seg tilsyn” som det heter hvis bispen skulle være kvinne, såkalt liberal eller begge deler. Det betyr i klartekst at de nekter å forholde seg til sin egen arbeidsgiver. Og de forventer at det skal være helt greit.

For dem selv. Men ikke for andre.

Nei, derfor tenker jeg at vi skal lytte til det som kommer nå, og lære av metodene som de konservative anbefaler for prester som ikke vil bøye seg for biskopene sine: Gi dem fyken! Rett og slett.

Jeg ser også at de to det gjelder og deres venner omtales i de mest nedsettende ordelag. De blir tillagt de voldsomste motiver, som om dette er en bevisst, aktivistisk handling fra ondskapens representanter for å ødelegge Kristi kirke.

Og jeg spør: Hvorfor klarer man ikke – uansett teologisk horisont - å se at det faktisk handler om mennesker som er villig til å trosse noe så knusende og ødeleggende som de rettroendes hat og forakt, bare for å få samlivet sitt velsignet av Gud i Guds hus?

Det er i virkeligehten et voldsomt sterkt vitnesbyrd om en svært slitesterk og armert kristen tro.

Så sterk at det nesten er et gudsbevis i seg selv.

Amen. Og til lykke!