Nå har Norge fått en ny ekteskapslov, og alle dem som vet hva Gud sjøl mener om den saken, fyrer av det groveste retoriske kruttet.
Nå venter nemlig Guds straffedom over Norge. Nå tas velsignelsen bort. Nå går vi til grunne, alle sammen. Ve oss.
På lederplass skriver DagenMagazinet:
“Det er berre ei forklaring på at dette kan skje, og det er at gudskunnskapen i folket har minka radikalt, og der kunnskapen om og respekten for Gud vert borte, vrakar Herren folket, og då går folk og samfunn til grunne.”
Altså: Uten kristendom, ingen sivilisasjon og ingen velstand. Dette er en skremsel som gjentas og gjentas.
Uten at den blir sannere av den grunn.
Hver gang noen hevder en sammenheng mellom sivilisasjon, familiemoral, velsignelse og kristendom, stiller jeg følgende testspørsmål tilbake:
Japan?
Har du ikke hørt at brannene i Sør-Norge er Guds straff over Norge? Det har jeg hørt……
Comment av kjellemann — juni 12, 2008 @ 2:56 pm |
Det stemmer helt sikkert, Kjellemann. Like sikkert som at Saudi-Arabias oljerikdom er et resultat av velsignelsen over… eller, forresten… hvordan var nå dette igjen?
Comment av Teo&Tao — juni 12, 2008 @ 3:08 pm |
Tsunamien var jo en straff mot Sverige, de ble jo rammet hardt, på grunn av fengslingen av Åke Green. Det veit vi jo. Det tror jeg på i allefall!
Comment av Kuleknut — juni 12, 2008 @ 5:34 pm |
Ja, Kuleknut. Og som en ren bonus vasket Gud bort noen hundre tusen vantro muslimer i Indonesia, buddhister i Thailand og hinduer i India. Til pass for dem, bibelfornekterne.
Comment av Teo&Tao — juni 12, 2008 @ 10:29 pm |
Og da gud fikk det for seg at han skulle straffe homofile, sendte han aids og gjorde Afrikas barn foreldreløse. Det er vel litt av en lærepenge!
Comment av Ramaskriket — juni 15, 2008 @ 7:33 pm |
Det hadde jeg nesten glemt, Ramaskriket. Men når du minner meg på denne undergjerning, kjenner jeg at jeg får fornyet min kjærlighet til den allmektige gud.
Comment av Teo&Tao — juni 16, 2008 @ 11:11 am |
Det er en tankemessig sammenheng her. De samme folka som anser naturkatastrofer som Guds straffedommer er de samme som forfekter den “objektive forsoningslæren”, dvs at Jesu død skltes Guds behov for å hevne og straffe, og at det heslt skulle ramme den uskyldige! Konsekvensen avtar imidlertid betydelig når noe ondt hender dem selv, som f eks sykdom eller ulykker Da er det plutselig ikke straff! De demonstrerer sitt avskyelige gudsbilde bare når det gjelder andre, og det er alltid meninger som straffes. Selv om det ikke står et eneste sted i NT at Jesu lidelseshistorie var Guds straff, så er denne oppfatningen enerådende blant de kristne fundamentalistene. (Som et konkret punkt i “The Fundamentals”). Og selv om det ikke finnes snev av den typer sosialetikk i NT, at Gud straffer kollektivt uskyldige mennesker, stedfortredende, fordi han er så rasende ute av balanse at han bare må se litt lidelse.
Problemet for oss som kaller oss kristne er at dette gudsbildet ikke er gravd fram fra en liten sekterisk gruppe, men det er temmelig vanlig i protestantiske miljøer.
Å bekjempe dette gudsbildet er å sper evangeliet. Det er misjon.
Comment av Ramaskriket — juni 16, 2008 @ 6:31 pm |
Hei, Ramaskriket
Kristne fundamentalister har gjort satanismen helt overflødig, i og med at de har skapt et gudsbilde som overgår djevelen i primitiv grusomhet.
Jeg har tenkt på en sak: Hvordan ville jeg reagerer dersom den etterlengtede Guds straffedom virkelig rammet meg fordi jeg mener noe annet enn norske kristenfundamentalister? La oss si at jeg ble rammet av aids slik at barna mine ble foreldreløse, eller at Gud sendte en tsunami som skylte unga ut av armene mine.
Spørsmålet er: Ville et slikt pedagogisk grep fra Guds side fått meg til å innse sannheten og elske Gud? Ville det hjulpet og fått meg på bedre tanker? Jo mer jeg tenker på det, desto tydeligere blir det at en slik gud ikke fortjener å bli elsket og tilbedt. En slik gud fortjener ikke engang å bli fryktet. Bare utskjelt og avvist.
En annen sak er at jeg neppe ville klart å skille Guds straffedom fra all annen lidelse som rammer mennesket naturlig, uten Guds inngripen. Man må spørre: Hva skal man med en gud som bruker sin påståtte allmakt til å gjøre vondt verre?
Enda et poeng, som du også er inne på: Er det ikke påtakelig hvordan Guds straffedom alltid nedbes over dem som måtte ha kritisert en kristenfundamentalist eller inntatt et annet syn på samliv eller bibel? De føler derimot aldri behov for å påkalle Guds straffedom over torturister, barnemordere, narkotikabaroner eller militærregimer.
Det får meg til å mistenke at Guds straffedom er et instrument for personlig hevntørst. Det har ingenting med rettferdighet å gjøre.
Comment av Teo&Tao — juni 18, 2008 @ 8:45 am |
Guds straff for torturister? Nei det har jeg da aldri hørt om. Tyskland ble bygd opp i en fart etter at de hadde tatt livet av 6 millioner jøder i tillegg til alle som ble i krigen i som sådan. Guds straff? Å nei, den er reservart for stakkars Norge fordi vi tillater at mennersker får leve sitt privatliv i ordnede former med økonomisk trygghet for den som lever lengst, og ordnede forhold for barn i enkjønnede forhold.
I tiden under Guds velsignelse var det slik at absolutt alle, enslige eller gifte, kriminelle eller lovlydige, syke elelr friske,- alle kunne vurderes for adopsjon. Bare ikke homofile i partnerskap.
Comment av Ramaskriket — juni 18, 2008 @ 8:34 pm |
Spørsmålet, Ramaskriket, er hvordan jeg skal kunne vite at jeg er utsatt for Guds straff og ikke bare er rammet av alminnelig uflaks?
Hvem definerer hva som er hva?
Er det fordi definisjonsmakten er trygt plassert hos religiøse maktmennesker at det aldri reises spørsmål når kjente, kristne ledere og predikanter blir alvorlig syke? Hvorfor spør ingen om diagnosene kan være Guds straff for noe som er ukjent for omverdenen, men kjent for Gud?
Comment av Teo&Tao — juni 18, 2008 @ 11:14 pm |
Jeg er nok i manges øyne veldig radikal.
Men jeg kjenner likevel behov for å legge igjen noen ord her.
Mitt Gudsbilde er annerledes enn det som flere beskriver her.
Jeg betrakter ikke Gud som en dømmende Gud.
Jeg betrakter Jesu død som at Gud valgte å la Jesus lide for at alle vi andre skulle få leve. Han tok med seg all vår synd. Gjennom Jesu død får vi tilgivelse.
Gud for meg, er en Far man kan vende seg mot i takknemlighet og i sorg, en man kan vende seg uansett. En som gir tilgivelse og som alltid er der. Syns det er trist med alle de som forvrenger kristendommen.
Hilsen lesbisk kristen..
Comment av Heidi — august 30, 2008 @ 3:49 pm |
Hallo, Heidi
Jeg finner overhodet ingenting vakkert eller meningsfullt i at Gud skulle velge å la Jesus lide. Og jeg ser ingen sammenheng mellom Jesu lidelse og mitt liv, ut over at Jesus valgte å stå fast på noen prinsipper og verdier som jeg kan høste fruktene av ved at de ikke gikk tapt.
Hilsen Teo & Tao
Comment av Teo&Tao — august 31, 2008 @ 12:43 am |