Se opp for blandingsprodukter, sier de rettroende om synkretisme

Vi diskuterer så fillene fyker hvilke flagg som er tillatelige i et norsk 17. mai-tog. Men tenk hvilket leven det hadde blitt om noen bestemte seg for å mikse sine egne bunader! Litt setesdal foran, litt telemark bak og en dæsj hardanger på toppen…

Bunadsfantasien - som jeg ikke har tenkt ut på egen hånd, men plukket via en andrehånds kilde fra antropologen Thomas Hylland Eriksens bok om normalitet - viser hvilken sprengkraft som ligger i blandingsproduktet. Fortsatt, i Norge i dag.

Flaggdebatten har elementer av det samme. (Personlig nøyer jeg meg med å ha et nokså kjølig forhold til å feire med flagg, enten de er norske eller hva som helst annet. Og jeg spør meg hva vi skal med flagg som representerer totalitære regimer i et norsk barnetog. Men det er et annet spørsmål.)

Også i vår tid og vårt samfunn har vi en avsmak for blandingsprodukter. Kanskje - men her er det mulig jeg tar feil - blir biseksualitet møtt med større forakt enn homoseksualitet. Lite er mer stigmatiserende enn å overskride kjønnsbarrierer. Fortsatt snakkes det om “raseblanding”, og fortsatt er det et slags ideal å holde kultur og etnisitet “rent”. Bunadsfolket er et talende eksempel.

Synkretisme er termen som betegner religionsblanding. Det er lite som påkaller større vrede og forakt hos rettroende i alle leire. Konvertitter møter langt større respekt enn den “bløtaktige” som tar elementer fra ulike tradisjoner og setter dem sammen på nytt. “Shopping” på livssynsmarkedet, kalles det. Og det er aldri ment som noe kompliment, uansett hvor reflektert shopperen går til verks.

Kristendommen springer ut av en religion og en kultur hvor ideer om kultisk renhet var drevet ut i det ekstreme. Jesus gjorde opprør mot urenhetstabuet, men dette poenget er i stor grad gått tapt for dem som påstår at de er disiplene hans i dag. De er like opptatt av “renhet” som fariseerne var.

Jeg tror noe av det geniale i den forhatte Ecce Homo-ustillingen - hvor Jesus ble avbildet med pumps og damesminke - er at dette reflekterer hvordan Jesus bryter tabuer og med fullt overlegg pådrar seg de rettroendes forakt.

Å berøre urene eller helbrede på sabbaten vakte de samme reaksjonene som en transseksuell Jesus gjør i dag.

Etter Jesus kom Paulus - og Johannesevangeliets forfatter. De skapte det store synkretistiske prosjektet, nemlig å forene en jødisk vekkelsesbevegelse med et hellenistisk guds- og verdensbilde.

Og har de rett de som hevder at Jesus var buddhistisk inspirert, står vi virkelig overfor et synkretistisk prosjekt av en størrelsesorden som verden aldri har sett maken til: Kristendom.