Kanskje er Jesus den vestlige Buddha
Etter hvert som den personlige guden avgår ved døden, kan kanskje sønnen hans også komme ut av skyggen og si fra seg den tyngende odelen på monoteistisk-moralistisk allmakt. Spørsmålet er om Jesus egentlig var buddhist.
Jeg nærmer meg kanskje en slags oppvåkning, jeg også.
I stedet for å kjenne panikk ved tanken på å titte over kanten, ser jeg klarere og klarere at det såkalt kristne verdensbildet ikke gir mening og sammenheng, men tvert imot står i veien for begge deler.
Det største hinderet er ideen Gud. I betydningen den såkalt “bibelske” guden, altså den forstørrede stammeguden kjent som Jahve. En kjempemann i himmelen som skaper, styrer og dømmer i suveren forakt for ethvert prinsipp om maktfordeling.
Uten Gud på toppen, faller forestillingene som overstadig berusede dominobrikker. Det finnes ikke lenger noen skaper og ingen skaperorden. Ingen forutbestemt regi på verdenshistorien. Universet opphører å være hierarkisk, og vi kan endelig snakke om moral uten å måtte dra med oss det ødeleggende syndsbegrepet.
Virkeligheten skaper seg selv. Og sin egen sammenheng.
Men hva med Jesus? Han ble kalt Guds sønn. Hva en slik tittel sier om et menneske, er nokså intimt forbundet med hvem faren egentlig er.
Eller var.
Noen mener at Jesus egentlig var buddhist. Eller i det minste, at Jesu tenkning og lære var dypt og direkte inspirert av forgjengeren Gautama Siddharta. Også kjent som Buddha.
Et essay på nettsiden www.thezensite.com stiller noen interessante spørsmål, etter først å ha fastslått at Jesu hjemmebane i Galilea og Judea slett ikke var en etnisk rensket og enhetlig jødisk innhegning, men tvert imot var møteplass for omtrent alt som betydde noe av samtidens ideer og strømninger. Inkludert buddhisme.
De viktigste spørsmålene er:
Hvor var Jesus fra han var 13 til han var 29 - år i hans liv som må ha vært formende for den fantastiske læren han senere presenterte, men som ikke nevnes med ett ord i evangelietekstene?
Hvorfor er en rekke av Jesu liknelser og poenger så godt som identiske med det du finner i eldre buddhistiske tekster, og hvorfor er de legendariske og “biografiske” data om Jesus så godt som sammenfallende med fortellingene om Buddha?
Spørsmålene er interessante blant annet fordi Jesus og Jesu lære får en helt annen betydning dersom vi løsriver oss fra det spesifikt jødiske, monoteistiske gudsbildet.
Da kristne misjonærer på 1800-tallet betynte å lese og oversette gamle buddhistiske tekster på pali og sanskrit, så de grunn til å kalle buddhismen for Østens kristendom. Men buddhismen kom først, faktisk fem hundre år før Kristus.
Spørsmålet er om det er like presist å si at kristendom er Vestens buddhisme.
Eller i det minste, at Jesus burde gjenoppdages som Vestens Buddha.
Artikkelen om Jesus og buddhisme finner du her: http://www.thezensite.com/non_Zen/Was_Jesus_Buddhist.html
Befriende!
Virkeligheten skaper seg selv, og vi forskjellige kryp som er en del av virkeligheten, er også med på å skape den. Dette ansvarliggjør hver enkelt av oss på en helt annen måte enn når vi kan føre våre lover og handlinger tilbake til en lovgivende og allmektig Gud og en lineær historieforståelse som strekker seg fra skapelse til dommedag.
Kommentar av Mørkemann — april 25, 2008 @ 6:28 pm
Ikke bare er vi med på å skape virkeligheten, Mørkemann, men vi er skapt av den samme virkeligheten som vi er delaktige i å skape. Jeg siterer et avsnitt fra Wikipedias artikkel om buddhistisk verdensbilde, helt enkelt:
“Ifølge buddhistisk tankegang er alle fysiske og mentale fenomener i konstant forandring. Fysiske og mentale fenomener oppstår på grunn av sammensatte årsakssammenhenger; de har en betinget eksistens for kortere eller lengre tid før de endres, for til slutt å forsvinne igjen. Hele veien er ethvert fysisk eller mentalt fenomen selv årsak og betingelse for andre betingede fenomener i den antakelig grenseløse “veven” av årsak og virkning som kalles kosmos. Denne lovmessigheten gjelder alle betingede fysiske og mentale fenomener, men ikke nirvana, som forstås som ubetinget og uforanderlig.”
Det er mye å si om dette, men et interessant poeng som jeg legger merke til, er at man legger det ubevegelige punktet et annet sted enn hva vi er vant til i aristotelisk-kristen tradisjon. Mens vi snakker om den ubevegelige beveger som setter det hele i gang og er den første årsak, ser de det ubevegelige som fullbyrdelsen av kosmos og skapelse.
Altså, i den andre enden.
Hilsen Ivar
Kommentar av Teo&Tao — april 25, 2008 @ 8:57 pm
Etter all sannsynlighet er begge bildene bare det, altså bilder, eller modeller. De fremhever noe og skyver noe annet i bakgrunnen. I vår del av verden har modellen i altfor lang tid hatt status som sannhet, og behovet for å utfordre modellen er derfor påtagelig!
Det som kunne være litt interessant, var å sammenligne den kristne og buddhistiske lovmessigheten. Den ene store forskjellen er naturligvis “den første årsak”. I den kristne forståelsen er Gud den første årsak, noe som gjør at man fort havner i problemer: Det ondes og det grusommes problem.
Jeg kjenner altfor lite til buddhismen, så jeg skal ikke uttale meg bombastisk. Men i alle former for lovmessighet, iallfall i forståelsen determinisme, kan etikken bli svakt motivert. Jeg ønsker et verdensbilde som gir det best tenkelige grunnlag for etisk begrunnede handlinger.
Kommentar av Mørkemann — april 25, 2008 @ 9:21 pm
Lovmessigheten i buddhismen finnes i karmabegrepet, som etter hva jeg forstår handler om at det er en lovmessig sammenheng mellom etikken og åndelig utvikling.
Kommentar av Teo&Tao — april 25, 2008 @ 9:29 pm
Den store gevinsten er da å unnslippe en (iallfall tilsynelatende) lunefull og egosentrisk Guds dom. I stedet har du noe konkret å strekke deg etter både åndelig og etisk.
Problemet i vår virkelighet, her vi forventer effektivitet, er at belønningen kommer etter neste gjenfødelse.
Sammenheng mellom etikk og åndelighet har jeg sansen for,
Kommentar av Mørkemann — april 25, 2008 @ 10:47 pm
Nei, jeg tror det blir for enkelt å hevde at gevinsten kan hentes i neste gjenfødelse, på samme måten som at det er ufullstendig å hevde at kristen frelse handler om å karre seg til himmelen.
Jeg vil heller TRO at skillet mellom det herværende og det kommende egentlig ikke finnes.
Hilsen Ivar
Kommentar av Teo&Tao — april 25, 2008 @ 11:44 pm
Ja det er viktig å utvide virkeligheten, ikke innsnevre den. Men vi lever i en kultur som har lang tradisjon for å smale inn og å sette grenser. Det krever en del å definere seg bort fra dette.
Men hva innebærer det å bygge ned grensene mellom Jesus og Buddha, mellom det herværende og det kommende, mellom åndelighet og materialitet?
Kommentar av Mørkemann — april 26, 2008 @ 10:44 am
Så langt er jeg ikke kommet ennå, Mørkemann. Men jeg tenker som så (og jeg har tenkt å skrive mer om det senere): Det universelle elementet i kristendommen er ikke Gud, men Kristus.
Tvert om, kristendommens ide om FADEREN er skapt - og befinner seg innenfor - rammer som er skarpt avgrenset av historiske, kulturelle og teologiske betingelser. For mange, meg selv inkludert, er det umulig å skulle tilbe en slik konstruksjon. Jesus, derimot…
De kristne fundamentalistene tar stort sett feil når de mener at Jesus og “ordet om korset” er det anstøtelige ved religionen deres. Det stemmer ikke. Se bare på lista fra de-conversion.com om hvorfor folk velger å forlate en kristen tro. Det handler utelukkende om gudsbilde, kirkehistorie og dogmatikk. Aldri om Jesus.
Men altså: Hvis man finner mening og sannhet i buddhismen, kan man jo bare bli buddhist. Det bør ikke være nødvendig å ta med seg Jesus til et sted hvor det likevel er bordservering.
Å se på Jesus med nye øyne er primært et kristent prosjekt, tenker jeg. Eller kanskje rettere: Et prosjekt for oss som trenger en religiøs livstolkning og som elsker Jesus - men som helst vil slippe å være kristne lenger.
Kommentar av Teo&Tao — april 26, 2008 @ 11:07 am
Har ikke satt meg inni dette her, men kristendom og buddhisme er ikke likt. Om jeg husker rett så går buddhisme mye ut på gjerninger for å åpnå nirvana, og det er det fint lite av i bibelen.
de-converserion.com listen du snakker om er jo bare piss. Det er jo ingen av dem som har vært kristne og de er jo latterlige punkter.
Kommentar av THH — mai 4, 2008 @ 6:50 pm
THH sier: “piss”.
Takk for et saklig bidrag.
ivar
Kommentar av Teo&Tao — mai 4, 2008 @ 11:04 pm