Evangeliet er “det glade budskap”, hevder de kristne. Men det er ikke sant. Dersom man tar imot budskapet fra en litt annen vinkel enn det de kristne forventer, høres det nemlig slik ut:
Hør, vantro! Det finnes bare en vei til frelse. Det du selv har trodd på til nå, er bare en satanisk løgn som fører i fortapelsen.
Og verre: Den spirituelle tradisjonen som dine foreldre ga hele sitt liv til, er også løgn og satanisk ondskap. Du har trodd det ga dem et godt etterliv, men nei: De brenner i evig pine i helvete akkurat nå, as we speak.
Det kommer du også til å gjøre hvis du ikke forkaster alt du har lært og vender deg til vår overlegne og eneste sanne gud.
Gjør du det med tilstrekkelig følelsesmessig inderlighet, kan du håpe på en evighet i himmelen. Men ikke tro du noen gang vil få se noen av dine kjære igjen. De brenner i helvete fordi de dessverre døde før jeg fikk fortalt dem dette. Det samme vil skje med alle du kjenner og elsker som blir værende i sin tradisjon og som ikke lar seg overbevise av “det glade budskapet” jeg bringer.
Omtrent slik høres det såkalte “evangeliet” ut dersom man velger å holde fokus på andre mennesker enn seg selv. Det glade budskap? Ikke akkurat. “Evangeliet” er virkelig bad news for alle som elsker noen som ikke er kristne.
Når kristne ikke klarer å se dette, er det fordi de har devaluert verdien til mennesker som ikke tror som dem. At de “vantro” brenner evig, er ganske enkelt ikke så viktig at det kan forstyrre den euforiske begeistringen over å ha reddet sitt eget skinn.
Skal evangeliet framstå som et virkelig godt budskap, må det løsrives fra den tradisjonen som fokuserer løsrevet på individets gudsforhold.
Evangeliet er altfor viktig til at det kan overlates til de kristne.
Hei Ivar. Litt av en overskrift, – den gir oppmerksomhet for å si det sånn
Og det er bra. Man blir lett engasjert. Jeg er selv kristen – er vel det man gjerne kaller nyfrelst, og jeg håper ikke mange kristne ser så firkantet på dette her..hvem er vi til å dømme hvem som ender hvor? :S
Jeg tror virkelig evangeliet er det glade budskap, fordi det viser en kjærlig Gud som har forsont seg med oss, frelste eller ufrelste. Men vil vi forsone oss med ham? Det er selvsagt ikke en selvfølge.Så kan den forsoningen gjerne skje etter vi har dødd. Og jeg tenker det kan skje fordi det har vært en åpning for Gud å virke i oss. Ingen skal komme her å fortelle meg hvem som har endt hvor. Det vet bare Gud.
Hva var det som gjorde at du tok avstand fra troen? Jeg vet du skrev litt med Pastor Torp før i hvert fall og at du mildt sagt ikke var enig med ham i mye rart. Jeg er også uenig med ham i noen ting. Jeg har ikke vært innpå der på lenge. Jeg har litt inntrykk av at du har blitt så skeptisk pga det du oppfatter som en egoisme og kyniskhet hos andre kristne. Korriger meg om jeg tar feil!
Jeg har selv opplevd litt frustrasjon ovenfor det jeg mener er uvitenhet hos noen kristne, – f.eks et litt enkelt syn på f.eks homofili eller vitenskap. Heldigvis (og det er dette som kan være vanskelig å forstå og som har vært vanskelig en stund å forstå for meg), er det ikke slik at meninger og tanker vi har, endrer vår frelse. Vi blir jo frelst pga troen vi får av Gud, og bare derfor. Derfor kan vi mene mye som kan være feil, og allikevel være frelst.
Men jeg tror Gud ser i hjertene våre. Jeg tror vårt hjerteforhold til medmennesker er viktig. Bruker vi det som et lager for mest kjærlighet eller mest hat? Hvor kommer kjærligheten i fra? Gud? Eller er den pur menneskelig? Det er mange interresante spørsmål å stille seg. Jeg har alltid vært en som har tenkt på mange sånne ting og kommer alltid til å gjøre det.
Selvsagt er det ting jeg også kan stille spørsmål med, men jeg har den troen og den kan jeg vanskelig fjerne tror jeg. Ikke ønsker jeg å fjerne den heller. Om du har lyst er du velkommen til å lese om min tro på bloggen min. Se hvordan jeg oppfatter det å være kristen. Jeg har ikke tatt opp åndelige opplevelser osv som jeg har hatt mange av. Men kanskje også det legges ut etterhvert.
Det er viktig å ta andres erfaringer på alvor, kristne eller ikke-kristne, og på samme tid kan det kanskje være lurt av meg å vise at troen for meg er høyst reell i min hverdag. Det er ikke noe som føles bare høyt der oppe. Livet er ikke enkelt av den grunn, men det føles enklere og bedre når man bruker litt tid med Gud ofte. Men han er jo rundt oss hele tiden, enten vi ønsker eller ikke ^_^ Det tror jeg på. Og jeg tror han er fullkommen kjærlighet. Dessverre og på samme tid heldigvis har vi mulighet til å velge side.
Beklager for veeeeldig lang kommentar men håper du satte pris på den
Comment av tankekorset — mars 14, 2008 @ 7:51 pm |
Hallo, Tankekorset
Takk for hyggelig innspill.
Når du håper at Gud forsoner seg med oss om nødvendig etter vår død, er jo det en vakker tanke som vitner om at du er et godt menneske som håper og tror at Guds rike lar seg gjenkjenne som rettferdig. Men slike fromme ønsker er overhodet ikke en del av den pakka som blir forkynt, verken på misjonsmarken der ute eller i menighetene her hjemme. Og det er forkynnelsen jeg har behov for å sparke på skinnleggen. Ikke Gud.
Jeg har ikke tatt avstand fra troen som sådan. Men jeg tar avstand fra ideologien til mange av dem som kaller seg kristne, og jeg håper du ser forskjellen.
Derimot kan det godt tenkes at jeg mister min tro i sin nåværende form. Det har – som du har observert – sammenheng med hvilke erfaringer jeg har med kristenfolk, men ikke bare det. Poenget er at vi ikke er statisk uberørt av våre erfaringer. Når erfaringene er dårlige, sender de oss av gårde i nye retninger. Vi vet ikke alltid hvor vi ender.
Noen av de ondeste, mest selvforherligende og manipulerende mennesker og miljøer jeg har møtt, smykker seg med status som “evangeliske kristne”. Dette er miljøer hvor destruktive maktmennesker har friere spillerom enn jeg har sett noe annet sted.
Det reiser spørsmålet: Hvordan kan “sannheten” forvaltes av mennesker og miljøer som i ett og alt framstår som slemmere, styggere og trangere enn et gjennomsnittlig borettslagsstyre?
Hilsen Ivar
Comment av Teo&Tao — mars 14, 2008 @ 11:55 pm |
Veldig tankevekkende – igjen Ivar.
Gud sier han er rettferdig, derfor tror jeg det. Men jeg er ikke redd for å si at jeg ikke ser eller forstår denne rettferdigheten. Det er i grunnen mye jeg ikke forstår..
Det glade budskap, det opplever den som får et forvandlet liv, fra vondt til godt. Som salmisten sier i salme 30;
“Du vendte min sorg og klage til dans, Du løste mine sørgeklær og hyllet meg i gledens drakt. Derfor vil jeg av hele min sjel synge om Deg og aldri tie. Jeg takker Deg evig, Herre, min Gud.”
Jeg opplever også glede i den troa jeg har (selv om du av og til gir meg dårlig samvittighet for det..) Blant annet når du skriver;
”At de “vantro” brenner evig, er ganske enkelt ikke så viktig at det kan forstyrre den euforiske begeistringen over å ha reddet sitt eget skinn.”
Nå vet jeg ikke helt hva euforisk er – men min begeistring handler ikke mest om at jeg har ”reddet eget skinn” – jeg er virkelig på søken etter hvem Gud er, og hva budskapet egentlig er. Jeg gleder meg over det lille jeg ser og opplever, her og nå. Å jeg deler det jeg selv tror, tenker eller har opplevd.
Det er ikke vanskelig å tenke seg at vi har gjort feil, eller misforstått budskapet. Vi er jo bare mennesker. Bibelen selv innrømmer jo at vi bare forstår stykkevis og delt.
Hvilket budskap mener du at Jesus kom med, da han sa “ingen kommer til Faderen uten ved meg”? Tenk om han heller kunne sagt “alle kommer til Faderen pga meg”
Tenk om det var hva han mente..? Men hvorfor skulle han da vente med å gjøre ende på alt det onde..? Slik jeg oppfatter det, handler det om valg. Klart du har rett i at dette valget er urettferdig fordelt (som du har vært inne på før) Å det igjen gjør at jeg lurer på hva Gud mener med at han er rettferdig.. Jeg sier ikke at Gud lyver – men at jeg ikke forstår.
“Den som har ører, han høre hva Ånden sier” leser vi i åpenbaringen. Tenk om vi var bedre i stand til å virkelig høre og forstå..
Det er forresten et par ting som gir meg håp for de som tror anderledes enn meg. Det ene er at jeg har hørt flere (blant annet muslimer) fortelle at Gud åpenbarte seg for dem i drømmer og syner. Slik fant de den Gud jeg tror på.
Det andre jeg ofte tenker på, er det salmisten sier om at alle de som søker Gud av et oppriktig hjerte, vil finne ham. Å jeg er sikker på at det i mange religioner er oppriktig Gudssøkende.
Forkynneren sier “Også evigheten har han lagt ned i menneskenes hjerter”. Jeg tolker (TOLKER) det slik at Gud har lagt en lengsel ned i menneskene. Han drar oss til seg.
Det er mitt håp da. I mellomtiden fortsetter jeg å være der jeg er med den jeg er. Å jeg tillater meg å glede meg til og med (ert ert (ler))
Comment av Siw — mars 16, 2008 @ 1:47 pm |
Selvsagt ser jeg forskjellen mellom ideologien eller tankegangen noen kristne kan fremsette. Poenget mitt var jo nettopp i forrige kommentar at meningene troende har er uavhengig av troen. Vi blir ikke kloner av hverandre idet vi blir kristne, og forskjellige erfaringer kan selvsagt skape svært forskjellige holdninger til forskjellige problemstillinger. Så er det Gud som ser til hjertene våre og dømmer. Heldigvis. For ingen mennesker er kvalifisert til dèn oppgaven!
Ellers takk for gode ord, Ivar
Comment av tankekorset — mars 17, 2008 @ 10:28 pm |
Hei, Siw
Takk for at du deler tanker.
Hva Jesus mente? Det vet selvsagt ikke jeg. Men – og det er jo mitt poeng – det vet egentlig ingen andre heller.
Hva betyr å “komme til Faderen”? Dette er religiøst, mystisk og metaforisk språk, ikke den sorten man finner verken i bruksanvisninger for vaskemaskiner eller i reisehåndbøker.
Og hva mener han med å knytte dette til sin person i formuleringen “uten ved meg”?
Teologer som har greie på det, sier også at preposisjonen er vanskelig å forstå og oversette, og at “uten ved”-varianten er nokså vilkårlig. Nøyaktiv hva forteller denne preposisjoenn – konkret?
Det språklige innholdet i Jesu utsagn oppklarer egentlig ingenting, det bare gjør det hele mer mystisk og ubegripelig. Du kan ikke lese ordene og omsette det til konkret kunnskap, fordi det handler om forhold som er bortenfor både språk og erfaring.
Derfor reagerer jeg når kristenfolk så lettvint og skråsikkert utgir seg for å besitte den hele og fulle forståelsen av hva Jesus mente.
Uansett er det slik at Jesus ikke forholder seg til religion utenfor sin egen tradisjon. Jesus er opplagt den eneste veien til kristen frelse. Men er det kristen frelse man vil ha?
Og som sagt: Jeg synes at kristne som virkelig tror at alle andre enn dem selv skal brenne i helvete til evig tid, tar påfallende lett på det. Det er vanskelig å se at de virkelig bryr seg om vår skjebne.
Hilsen Ivar
Comment av Teo&Tao — mars 18, 2008 @ 12:27 am |
Hei, Ivar!
Det er faktisk verre enn som så. I følge de bibelkyndige er helvete fremdeles tomt, og de døde sover dødens søvn. (Hvor djevelen er, sier man ingenting om. Den flakser formodentlig omkring på Jorden.)
Men de fleste kristne på nettet går nå og venter på Dommedag – o, salige fryd! – da Jesus skal komme feiende ned til Jorden igjen, og dømme. Merk deg ordet “dømme”, for det er svært viktig i konteksten. Og det er ikke nok for ham å dømme de levende. Nei, her skal man gå skikkelig til verks og endatil vekke opp de døde, så også de kan få sin dom. Rettferdighet, må vite. Og når han har dømt, skal de gode kristne rykkes opp til evig himmelsalighet, hvor de i følge noen skal STYRE sammen med Jesus (ja, det blir litt av et styr, tenker jeg meg!, mens resten av røkla havner i helvete eller i en evig tomhetens og kuldens gru og fortapelse.
Kjærlighetens evangelium fostrer i sannhet kjærlige mennesker!
(Kom tilfeldigvis over bloggen din da jeg søkte på noen begreper.)
Comment av Persillymone — juni 29, 2008 @ 9:03 am |
Hehe, jeg ser at du har liten innsikt i evangeliet. Jeg er 17 år btw. Kan nevne noe. Alle skal dømmes etter det de har fått høre. Dermed får de kristene strengest dom. Og tingen er ikke å “konsentrere seg om seg selv”. Ditt selvliv skal jo dø, og Jesu liv skal bli virksomt i deg. Skal du kommentere evangeliet, så les hele, og ikke bare deler av det. (Fikk lyst og si dust…)
Comment av Johnny — juli 2, 2008 @ 10:37 pm |
Hei, Persillymone
Du påpeker en interessant side, nemlig hvordan de kristne fundamentalistene dyrker forestillingen om at de en gang skal få makt over andre mennesker. Tenk så mye de blar glatt forbi i boka de hevder er ufeilbarlig, men akkurat DETTE har de fått med seg. For meg illustrerer det at makt og hevn er helt sentrale elementer i denne formen for religiøsitet.
Hilsen Ivar
Comment av Teo&Tao — juli 6, 2008 @ 12:05 pm |
Hei, Johnny
Jeg har nok lest hele, er jeg redd. Mange ganger. Hvis du hadde vært like oppvakt som du selv tror, ville du forstått at jeg ikke kritiserer evangeliet, men den kristenkonservative utlegningen av det.
Hilsen dusten
Comment av Teo&Tao — juli 6, 2008 @ 12:08 pm |