Motforestillinger

Når bølgene er i ferd med å legge seg etter konfrontasjonen med kristenbloggerne og ettertanken melder seg, blir jeg sittende og grunne på et ord, nemlig dette: Motforestillinger! Vi må aldri stille oss slik at vi  skroter motforestillingene.

Det er så lett å bli forelsket i sin egen Sannhet. Det er så lett å bli blendet av en løsning, en oppskrift, som – liksom mirakuløst – besvarer alle de vanskelige spørsmålene, løser alle dilemmaer.

Det er så fristende å gi etter for den smigrende ideen om at man har direkte tilgang på guddommelig sannhet, gjennom en  særlig innsikt og begavelse, overnaturlige gaver, et spesielt kall, en særlig nådegave eller åndelig utrustning.

Smigrende og fristende, ikke bare fordi det er noe dypt tilfredsstillende å finne svar på de store spørsmålene i livet, men også fordi en slik innsikt kan gi oss posisjon. Tenk, vi har en skatt som de andre leter etter, men som vi kan gi dem. De andre, uopplyste, hedningene, der ute.

Troende som tror de er på den smale sti, bør kjenne nøye etter: Kan de ha latt seg forføre av forfengelighetsdemonen, den som frister mennesker til å heve seg over andre ved å ta monopol på “Sannhet”?

Fromhet er farlig. Jesus selv svingte den verbale pisken over fromme rettroende som dyrket sitt bønneliv i offentlighet slik at alle kunne se.

De har allerede fått sin lønn, sa han.

Jeg husker en fyr på videregående – hundreogfemti år siden, minst - som alltid gikk med hvit pologenser og stort sølvkors rundt halsen, litt sånn biskop look-a-like. Når vi satt i storefri og åpnet matpakkene våre, kneppet han alltid hender og lukket øynene de nødvendige nanosekundene som skulle til for å framstå som from. Han passet på at vi så ham. Lagsgutt. Selvsagt ble han konservativ prest, etter hva jeg har hørt.

Nei, nå snakker jeg meg bort. Poenget var motforestillinger.

Motforestillinger er det viktigste verktøyet vi har når vi virkelig søker etter sannhet. Vær derfor skeptisk til enhver sannhetsbesitter som ikke kan bruke dette verktøyet. Det blir omtrent som å leie inn en snekker som ikke vet opp ned på en hammer. Eller kanskje bedre: En fotograf som ikke viser noen interesse for å ta av linselokket eller sjekke om han har minnekort i kameraet. (I gamle dager ville jeg skrevet film.)

Motforestillinger handler om å ta på alvor de beste argumentene som kan anføres mot den sannheten vi har forelsket oss i. Motforestillinger handler om å lytte til dem som har et annet perspektiv enn vi selv har fått utdelt.

Motforestillinger handler om å teste sine sannheter, slik sportsdykkere alltid tester pusteventiler og lufttrykket til både seg selv og buddyen før de går på dypet sammen. Testen hindrer dem ikke i å utforske det ukjente. Tvert om, den handler om å forsikre seg om at man skal få hodet over vann igjen.

Den som får hodet over vann, unngår som kjent å bli hjernevasket.

Jeg tror: Gud har gitt oss motforestillingene. Skråsikkerheten kommer fra djevelen.