Motforestillinger II

OK, vi er vel enige om at motforestillinger er en bra ting. Men skal det være noen motforestillinger å finne, krever det at det finnes andre mennesker som tenker og tror annerledes enn oss selv. Og da er vi tilbake til den virkelige nøtta og sakens kjerne: Vår frie vilje.

Selv den aller mest pansrede og polstrede kristenfundamentalist vil si at mennesket har en fri vilje. Det mener fundamentalisten å finne belegg for i sin bibel.

Mer enn det: Fundamentalisten vil mene at mennesket er SKAPT AV GUD med fri vilje; den frie viljen er gudvillet.

Men i fundamentalistens verden kan den frie viljen bare brukes til en eneste ting av interesse: Å velge mellom helvete og himmel. Det finnes bare ett autorisert valg, bare en tro, bare en sannhet, bare ett riktig perspektiv, en rett prioritering og så videre.

Det høres jo enkelt og greit ut, men hva med oss som er blitt enige med oss selv om at motforestillinger er et viktig verktøy i vår søken etter sannhet? Hvor skal vi hente motforestillinger - de nødvendige korrektivene - dersom alle tror og tenker det samme?

Vilje, bevissthet og refleksjon er kjennetegn på mennesket som åndsvesen, det guddommelige avtrykket som noen kaller å være skapt i Guds bilde. Men den frie viljen - den gudegitte, frie viljen - er bare virkelig og fri når mennesker faktisk tenker, tror og velger forskjellig!

Fri vilje henger uløselig sammen med mangfold. Vi trenger mangfold for å være frie, og frihet produserer mangfold.

Derfor bør vi være på vakt mot dem som prediker enfold - og som krymper menneskets valg til å dreie seg om uniformsstørrelser.