Hatets evangelister

Kan du fatte og begripe hvor de “kristne” får sin råskap fra? Den uhellige treenighet ser ut til å bestå i dumskap, hat og forakt. Det er min erfaring etter et møte med det såkalte “Kristenblogg”. Hva er galt med disse menneskene?

Fra min bloggvenn Kjell Morten har jeg fått med meg at det såkalte Kristenblogg er en arena hvor såkalt kristne fundamentalister mobber mennesker som tenker og lever annerledes enn deres egen underkastelseskult foreskriver.

Kjell Morten, som er homofil, har opplevd å bli karakterisert som demonisk, djevelsk og alt annet stygt og nedverdigende fordi han er den han er og er tøff nok til å stå for det. Kjell Morten har kalt det mobbing. Kristenbloggs ansvarlige har med utilslørt forakt avfeid all kritikk. Ingen hadde ventet noe annet.

Kjell Mortens opplevelser overrasket meg i grunnen ikke. Slik er fundamentalister, enten de tilhører den ene eller andre religionen. Likevel - til tross for lang og trist erfaring med kristen hatfundamentalisme - ble jeg nysgjerrig på fenomenet Kristenblogg. Jeg fulgte en debatt og la inn en enkelt kommentar.

Og aldri i mitt liv er jeg blitt møtt med en slik flodbølge av hat, arroganse og krenkende personkarakteristikker. Det er så man må spørre: Hva er galt med disse menneskene? Er de syke, er de onde eller er de simpelthen bare ufattelig dumme?

Under posten “Paradis” overgikk kristenfundamentalistene seg i sentimental begeistring over hvor vidunderlig det skal bli i himmelen for den frelste skare, den lille flokk de tar for gitt å være en del av.

Mitt spørsmål gikk simpelthen ut på: Hvordan forestiller de seg at de skal kunne være fullkomment lykkelige i sin himmel når alle vantro og ufrelste de har kjent i det jordiske angivelig skal pines i all evighet i helvete? Har de medfølelse med oss, eller ikke?

Og for å ta kortversjonen: Nei, de driter i oss! Enkelt og greit!

Eller: De stoler på at Gud fjerner all empati og hukommelse, slik at de selv kan nyte en uforstyrret salighet i all evighet uten å bli forstyrret av skrikene fra torturkammeret i underetasjen.

Bønnen blir altså: Kjære Gud, fjern all kunnskap om de forpinte vantro slik at den ikke forstyrrer min egen nytelse!

I kortversjon: Kjære Gud, omskap meg til en psykopat!

Den kristne frelse - slik den utlegges hos de toneangivende på Kristenblogg - handler om å tråkke andre mennesker ned i et forsøk på å redde sitt eget skinn. Frelsen gjelder individet. Nesten er uten betydning. Med mindre nesten er kristen, selvsagt. Den som ikke tror som dem, fortjener ikke engang høflighet.

Selv fikk jeg klar beskjed om at jeg kommer til å gå fortapt og brenne i helvete. Vel, det får heller være.

Aldri har jeg møtt noe mer åndsforlatt, rått og fordummende, og tro meg: Jeg har sett mye! På Kristenblogg er Jesu Kristi evangelium redusert til et rent maktmiddel som de mest høyrøstede misbruker for å bygge sin egen posisjon og autoritet.

Møtet med Kristenblogg aktualiserer et spørsmål: Hvor mange religioner kjemper egentlig om tittelen kristendom? Det er i hvert fall to. De er helt ulike. Den ene handler om frihet, tilgivelse, forsoning, nåde og frelse. Den andre handler om hat, selvhevdelse, frykt og fordømmelse. Sistnevnte dominerer Kristenblogg.

Underveis legger jeg merke til et trekk hos toneangivende krefter på nettstedet: En nærmest pornografisk fascinasjon for helvets pinsler. Det skinner igjennom at helvete egentlig er viktigere enn himmelen. Det bærende i denne religionen er forventningen om å få se de vantro lide i all evighet. De synes rett og slett vi har fortjent det - fordi vi stiller spørsmål ved de rettroendes vedtatte “Sannhet” eller fordi vi er frekke nok til å tro på andre verdier enn dem.

I dette perspektivet er til og med rendyrket satanisme mer sympatisk.

Hvem er disse menneskene? Svært få av debattantene på Kristenblogg er i stand til å følge det enkleste resonnement. Sånn sett er det liten grunn til å ta dem alvorlig. Men disse folka hører jo hjemme et sted. De har menigheter som backer dem opp. De er produkter av sine miljøer.

Derfor spør jeg: Hva slags menighetsliv er det som produserer den storten “troende” man kan møte på Kristenblogg? Er dette ytringer, holdninger og kulturer som hjemmemenighetene er stolte av å ha fostret? Eller har noe gått fullstendig galt?

PS: Til TheaLinnea: Gud velsigne deg. Takk for gode ord. Kom deg i sikkerhet!