Noen gjør seg avhengige av forestillingen om en absolutt, fast, objektiv sannhet. Slik andre er avhengig av vodka ved samme navn. Vodkaen finnes, absolutt. Men finnes Absolut Sannhet?
Og for å ta konklusjonen med en gang: Jeg vet selvsagt ikke. I hvert fall ikke hvis vi snakker om religiøs sannhet. Ingen andre vet heller, samme hvor hardnakket de hevder å besitte slik kunnskap.
For mange kristne er det helt nødvendig å holde fast på ideen om at nettopp deres religion representerer den absolutte sannhet. Ikke bare det, men de fleste vil også si at deres kristne religion er den eneste sanne.
De har monopol på sannhet. Slik Vinmonopolet har monopol på Absolut Vodka. Og ikke bare hevder de at alt annet er usant, men de kaller det til og med løgn – uten å blunke. Andre religioner er nedvurdert til å spille rollen som misjonsmark, ingenting annet.
Hva som er sannhet og hva som er usant, skal jeg ikke ta stilling til her. Men jeg vil helt kort se litt på hvilke alternativer vi står overfor når helt ulike religioner alle hevder å forkynne sannhet om det guddommelige og hinsidige.
1: Først den opplagte muligheten: Alle religioner tar feil, enten fordi ateistene og materialistene har rett, eller fordi den religiøse sannhet om tilværelsen ikke er funnet – eller lar seg finne. Det siste innebærer at ateistene også tar feil. Det er jo en slags trøst.
2: Én religion beskriver Gud og det guddommelige korrekt, altså besitter sann åpenbaring, mens alle andre tar fullstendig feil.
3: Én religion beskriver Gud riktigere enn alle andre, mens de andre bare formidler stykkevis og ufullstendig innsikt. Den ene religionen blir dermed oppfyllelsen av alle de andre.
4: Alle de ulike religionene tilbyr stykkevis og ufullstendig innsikt i det guddommelige. Det er derfor de ser ulike ut; de ser så små utsnitt av den samme, guddommelige virkelighet at de av den grunn framstår som helt forskjellige.
5: Alle religioner er menneskelige uttrykk for den samme sannhet. De sier i prinsippet det samme, hvis vi klarer å se forbi kulturbetingede, språklige og historiske forskjeller.
6: De ulike religionene peker mot ulike guddommelige virkeligheter, beskriver ulike livsproblemer og foreskriver ulike løsninger.
7: Religionene er så mangfoldige og paradoksale at det ikke er mulig å destillere ut noe entydig i noen av dem. Det finnes derfor ansatser til både sannhet og usannhet i alle religioner, likt eller ulikt fordelt.
8: Sannhet “skapes” og erkjennes i møtet mellom den troende og troen. Sannhet som en objektiv plattform finnes derfor ikke, annet enn som en evig foranderlig dialog mellom mennesket og det guddommelige. Den religiøse tradisjonen mennesket står i, fungerer som verktøy for denne prosessen, men bærer ikke sannhet i seg selv.
Hvilket alternativ foretrekker du? Hvilket foretrekker jeg? Og kanskje det finnes flere alternativer?
Spennende. Jeg vakler mellom de til dels svært gjensidig utelukkende alternativene 3, 4, 7 og 8, alt etter dagsform og hvilket filosofisk bevissthetsnivå hjernen er innstilt på.
Skal tro om ikke et par av disse punktene dine er mulige å forene? Men men, klartenkt var det i alle fall.
Comment av Harald — januar 7, 2008 @ 8:40 pm |
Ja, Harald.
Jeg tror det er mulig å forene en del av dette.
Takk for komplimenten, men jeg skylder å gjøre oppmerksom på at ikke alt her er fra eget bryst. Jeg henter mye kunnskap og inspirasjon på dette området fra teologer som Paul F. Knitter, John Hick og S. Mark Heim, som alle – med ulike utgangspunkt – har utforsket “theology of religions”.
De har ulike svar, men stiller det samme spørsmålet: Hvordan skal vi som kristne forholde oss til at globaliseringen bringer de andre religionene nærmere oss, faktisk helt inn i oppgangen og inn i familiene gjennom hyggelige svigersønner etc.? Hva er kristendommens status i forhold til de andre religionene?
Og hvordan skal vi forstå den kristne kjernetanken om Kristi status som unik, universell og eksklusiv frelser uten å nedvurdere de andre? Må den forkastes, eller kan den nytenkes?
De nevnte teologene har alle til felles at de har fått huden full for kjetteriet sitt. Knitter og Hick har til og med fått så kardinalhatten passer og blitt advart mot av den nåværende pave, Joseph Ratzinger. Ikke dårlig!
For meg har de derimot åpnet nye veier til Kristus, og det er jeg takknemlig for.
hilsen ivar
Comment av Teo&Tao — januar 7, 2008 @ 10:55 pm |